I går kunne man lese om den norske legen David de Clive-Lowe i de fleste store aviser. Han medvirker i en video på YouTube, hvor han og et par kolleger snakker varmt om en alternativ kreftbehandling og negativt om den tradisjonelle kreftbehandlingen.

Fylkeslegen i Sør-Trøndelag, Jan Waage, skal selvfølgelig se på dette, og kreftforskere er litt oppgitt over påstandene som settes frem.

Det er nemlig bare å spise noen aprikoskjerner, så unngår du kreft. Og har du fått kreft, så er det bare å spise enda litt flere aprikoskjerner, eller rett og slett få virkestoffet fra aprikoskjernene intravenøst.

I utgangspunktet er jeg åpen for mye alternativ medisin. Men, jeg ønsker å vite hva det er. Ved første gjennomgang virker dette veldig fornuftig. Bare hør her:

I aprikoskjerner og i 1.200-1.400 andre planter finnes noe som heter amygdalin. Amygdalin består av to deler glukose (sukker), en del benzaldehyde og en del cyanid. Cyaniden er låst i amygdalinet, og er i denne situasjonen ikke giftig. Når det kommer borti friske celler, så vil et enzym på den friske cellen nøytraisere benzaldehyde og cyanid, og cellen vil ta til seg glukosen. Når amygdalinen treffer på kreftceller, så har disse et annet enzym. Dette enzymet låser opp amygdalinen, og slipper ut en blanding av benzaldehyde og cyanid, en blanding som er 200 ganger giftigere enn cyanid alene. Giften dreper dermed de syke cellene. Bivirkningene er lavere blodtrykk, noe som i de fleste tilfeller vil anses som en normalisering av et høyt blodtrykk.

Det disse legene tilbyr er mer enn almygdalin. Et helhetlig og sunt kosthold, med mye proteiner og vitaminer er viktig, samt at de selvfølgelig prediker at man må endre livet sitt. De ser på kreft som en livsstilssykdom og en mangelsykdom, og mener at vi, med små endringer i kostholdet, kan få en verden uten kreft.

Når man kommer over slike mirakelkurer, så er det første man vil se dokumentasjon og bekreftede tall. De henviser stadig vekk til folk som har blitt friske, men dokumentasjon er det likevel dårlig med. De mener likevel å kunne føre noe bevis for dette, og henviser til Hundza-folket. Der er kreft helt fraværende. Dette er etter sigende fordi de spiser mye aprikoskjerner. Det blir også henvist til eskimoer, som i stor grad også spiser mat med mye almygdalin. Når hundza’er eller eskimoer flytter til et vesltlig land, blir de utsatt for kreft, akkurat som oss. De henviser til forskning gjort på Memorial Sloan-Kettering Cancer Center, hvor forskningsrapporten ble holdt tilbake. Rapporten lakk ut etterhvert, og man kunne lese om at forsøk viste at sekundærtumorene ble angrepet og døde. Testene ble gjort på nytt, og denne gangen viste de ingen effekt.

Den oppgitte grunnen til at det er vanskelig å nå gjennom med denne kreftbehandlingen er den etablerte kreftindustriens skyld. Ingen vil ta i almygdalin fordi de ikke vil kunne ta patent på naturen, og dermed ikke tjene penger. Dessuten vil kreftindustrien at du ikke skal bli frisk, men at du skal fore dem med penger fra de oppdager kreften og til du dør. De mener at flere er sysselsatt i kreftindustrien enn de som dør av det. Det er en business som omsetter for over 2oo milliarder dollar i året, og en rimelig løsning på kreftproblemet vil nappe inntektsgrunnlaget vekk under føttene deres.

Amygdalin er brukt i kreftarbeid tidligere. Allerede så tidlig som i 1845, kun 15 år etter at det ble isolert første gang, var Russland allerede i gang. Effektene uteble, så man ga etterhvert opp. I USA tok man det i bruk på 1920-tallet, men bruken utbredte seg ikke stort. På ‘50-tallet begynte en Ernst T. Krebs å bruke det igjen. Han ønsket at verden ville anse dette stoffet som vitamin, og kalte det derfor B17. Dette gjorde han av økonomiske årsaker, da vitamin kan selges som kosttilskudd uten for mye kontroll, avgifter og restriksjoner. Er det klassifisert som et legemiddel, koster det en formue å få det gjennom en godkjennelsesprosess. Han lagde også en syntetisk variant, kalt Laetrile.

På begynnelsen av 70-tallet ble almygdalin forbudt i USA. Det ble rapportert om forgiftningsdødsfall, og man gikk ut fra at dette var almygdalinen sin skyld. Mange amerikanere sverger til Laetrile for kreftbehandling, og reiser til Mexico for å handle det inn. Det finnes fremdeles mange leger som mener at Laetrile er det best virksomme og mest humane virkemiddelet for å unngå og å helbrede kreft, og organisasjoner av folk jobber for mer forskning på emnet. En av de tre legene som er med på denne YouTube-videoen driver egen praksis i Ungarn. Han jobber også med å samle dokumentasjon.

Et alternativ til kirurgi, cellegift og stråling ville vært mer enn velkomment. Alle de tre hovedbehandlingene som utføres i dag er skadelige i seg selv. Kirurgi fører til kosmetiske skader, og man må som regel også fjerne mye friskt vev. Cellegift og stråling er i seg selv kreftfremkallende, og ødelegger mye mer enn bare kreftceller. Og selv om man mener å ha kommet mye lenger enn for bare få år siden, er det fremdeles stor sjanse for at man dør av kreft, til tross for behandling.

Men, er almygdalin/laetrile/B17 noe å satse på? Eller er det bare et blindspor som blir markedsført av tullinger med konspirasjonsteorier og aversjoner mot kapitalisme? Det er trist å si det, men det er veldig mye som tyder på det siste.

Det er fremdeles slik at de aller fleste rapporter dokumenterer at Laetrile ikke har effekt, og at det derimor er veldig giftig. De mener at cyaniden til dels slippes ut i hele kroppen, og ikke bare inntil kreftceller. Dermed viser mange pasienter klare symptomer på forgiftning.

Cochrane Collaboration er en gruppe vitenskapsmenn som ser på samlede forskningsdata. De har tatt for seg alle rapporter om Laetrile som er registrert i

• Cochranes eget sentralregister
• MEDLINE
• EMBASE
• Allied and Complementary Medicine
• Scirus
• CancerLit
• CamBase
• MetaRegister
• National Research Register

og kommer med en nedslående konklusjon.

“Påstandene om at Laetrile har positiv effekt for kreftpasienter blir ikke støttet av noe resultat fra kontrollerte tester. Denne gjennomgangen har imidlertid avdekket et stort behov for ytterligere forskning på effektiviteten av almygdalin/Laetrile innen kreftbehandling.”

Så… Dessverre. I og med at de mener man bør forske mer, så har de vel sett noe positivt, men ikke noe som kan dokumentere virkning. Selv om den tradisjonelle behandlingen er et helvete, så ser det ut til at det fremdeles er det beste.

[VG] Dette møter dødssyke kreftpasienter på dødsleiet

[VG] Kuppet kreftdebatt på NRK

Relaterte innlegg

1. Mer vedrørende kreftkurer