Av forskjellige årsaker har jeg blitt interessert i narsissisme. I første omgang tenkte jeg ikke noe særlig over at det var noe annet enn en betegnelse på folk som gjerne var litt frempå, som ofte skrøt litt og slike ting.
Når alt kommer til alt er narsissisme mer enn det. Det er en personlighetsforstyrrelse som har uante og til dels komiske, men i størst grad tragiske følger. I ytterste konsekvens kan det ende med drap.
13% av oss har en form for personlighetsforstyrrelse. 0,9% av menn og 0,8% av kvinner har en narsissistisk forstyrrelse. Tallene for narsissisme er mest sannsynlig stigende, fordi vi lever i et samfunn som i stor grad er narsissistisk rettet.
En personlighetsforstyrrelse er det navnet tilsier. Det har skjedd en feil i utviklingen, noe som gjør at det blir noen merkverdigheter ved personligheten. Sigmund Freud snakket mye om utviklingsperioder i de første årene av vårt liv, og hvordan feil stimuli i de forskjellige periodene ville komme til uttrykk senere i livet.
Vi har vår narsissistiske periode når vi er mellom 9 og 24 måneder gamle. Vi har da ikke noe selvbilde, ingen forståelse av oss selv. Mennesker i nærheten er der for oss. Vi har ingen empati med andre eller deres problemer. Verden er bare en liten sirkel rundt oss. Og vi kan bli rasende hvis vi ikke rekker bort til noe vi har lyst på eller får det som vi vil.
Hos en narsissist har ikke disse egenskapene utviklet seg normalt. De har ikke noe selvbilde. De må derfor speile andres personlighet. De er fylt med skam, og for å ikke vise det, har de en perfekt fasade. Mennesker i nærheten er fremdeles der bare for dem, men de har ingen empati med dem, De blir brukt for å bekrefte det falske selvbildet. De har sjeldent meninger om ting som ikke angår dem, og på den andre siden ønsker de kontroll på alt som vedrører dem. De kan bli rasende når de ikke får det som de vil, blir kritisert eller i verste fall avslørt som falske.
I første omgang kan alt dette høres nokså uskyldig ut. Men resultatet kan fort bli en spekulativ, manipulerende, utnyttende, uærlig person som kan ødelegge sine nærmeste uten å mukke. Og alt kommer så snikende at det er nytteløst å oppdage.
En narsissist har flere egenskaper det er verdt å legge merke til. Mangelen på empati er kanskje den egenskapen som kan være av de letteste å finne. De har ingen interesse for hva du driver med, hva du føler og hva du tenker. De vil vise seg å være lite støttende når du sliter. Såfremt det ikke kan gavne dem. Samtidig er de ofte glade i å fortelle om seg selv.
De er ofte opptatt av fasaden. Det er som regel mer perfekt enn normalt. Fru Hyacinth Bucket fra den engelske TV-serien «Keeping up appearances» er et godt eksempel på denne egenskapen. De liker å fremstå som kunnskapsrike, og har det best når de kan briljere med kunnskapen med en ring med beundrende mennesker rundt seg.
De har ingen problemer med å be om hjelp, men vil ofte ha vanskelig for å hjelpe andre. Vi er der for dem, det er jo ikke motsatt. Men, de liker ikke at vi gjør mer enn de ber om. Det ses på som et tegn på at vi ikke tror de klarer seg selv, og kan avstedkomme de mest fantastiske reaksjoner.
Et eksempel på dette er en jente jeg kjenner. Hun er ung, og var i ferd med å ta førerkortet. Hun ringte til sin bestemor for å låne 1.000,- kroner som hun manglet i forbindelse med dette. Bestemoren ba jenta og kjæresten henne på middag, og etter middagen sier bestemor at hun heller vil gi bort denne tusenlappen. Det ender med at jenta buser ut fra leiligheten i fullt sinne. Bestemor og kjæresten blir sittende igjen som spørsmålstegn. Bestemor bestemmer seg for at kjæresten heller skal få pengene, mot at han lover å spandere et par kjøretimer på barnebarnet. Kjæresten drar av gårde. Dagen etter ligger tusenlappen i postkassa.
For bestemor var dette et sjokk som går over. For denne unge jenta var det en form for tvangsoppførsel, som hun nå føler en stor grad av skam for. Hun har ødelagt forholdet til bestemor. Men, hun må late som at hun ikke bryr seg. Fasaden er viktig.
De bedriver også en evig jakt på bekreftelser av dette perfektet selvbildet de har skapt. Det er forskjellig hvor langt de går for å få bekreftelsene, men mange narsissister lever et nokså promiskuiøst liv. Dette er uforenlig med å være gift eller i fast forhold på annen måte, og vil selvfølgelig skape problemer.
Ettersom narsissisten er perfekt, så vil feil, som for eksempel utroskap, være ødeleggende for fasaden. Det vil, så langt det går, benektes. Når det ikke lenger nytter, blir det bortforklaringer og bagatelliseringer, og ikke minst projeksjon av skyld. Den eventuelle sannheten som kommer for dagen kommer litt etter litt, og du vet aldri når du har fått hele historien.
En perfekt fasade bør selvfølgelig ikke få for mange riper i lakken. Det vil si, som over, at de ikke kan innrømme feil. Det vil også si at de ikke takler kritikk. Kritikk oppfattes som å rive av den perfekte forkledningen, slik at deres sanne jeg synes. Det vil derfor i stor grad utløse et raserianfall hvor den som kom med kritikken får høre at han eller hun er mye, mye verre.
En narsissist har ingen problemer med å kritisere andre. Den perfekte fasaden bygges opp og andre mennesker bygges ned. På den måten sikrer narsissisten at han alltid er bedre enn de andre.
Narsissisten må alltid ha kontroll. Over barneoppdragelsen. Over felles gjøremål. Bestemme ferier. Styre økonomien. Kontrollen tas over på en manipulativ og ofte helt umerkbar måte. En kar jeg kjenner oppdaget da skilsmisseoppgjøret skulle avgjøres at hans kone hadde tatt opp et sekssifret beløp i lån, som han hadde betalt på i årevis, i den tro at pengene gikk til mat og felles utgifter.
Det å ha en narsissist i nær famile kan være et helvete fylt med psykisk misbruk, manipulasjon, utnyttelse, bedrag og faenskap som kan ødelegge selv det sterkeste menneske. Det er vanskelig å beskrive helvetet og konsekvensene det får.
Dessverre er det få som får diagnosen. Først og fremst fordi de narsissistiske egenskapene er helt normale. Alle mennesker kan slå av en hvit løgn for å sette seg selv i bedre lys. Vi vil gjerne bli likt. Derfor skal det mye til før noen med sikkerhet kan si at akkurat den og den har såpass mange av disse egenskapene at det kvalifiserer til en diagnose. Når man eventuelt kommer til en psykolog er det store sjanser for at man vil passere testene som helt normal. De er mestere i manipulering, og slike tester er lette å gjennomskue.
Narsissisten må altså innse problemet selv. Enten på egen hånd eller ved hjelp. Men, som man skjønner at det over, vil en narsissist sjelden eller aldri innrømme at det er noe galt, og hvis du prøver å fortelle dem at det er det, så blir du på et øyeblikk en persona non grata.
Skulle man komme så langt som å få narsissisten til å innrømme at det kanskje kan være noe galt, og psykologene også bekrefter det, er det langt fra sikkert at narsissisten noen gang kan bli bra. Noen får et bedre liv, mens andre sliter resten av livet.
Ingen relaterte innlegg.









