Det er under en uke igjen til valg, og jeg er redd de rødgrønne vinner. I tilfelle gjør de det fordi de har hemmeligholdt resultatene av sin egen politikk, og løyet om hva andre partier vil og ønsker. Er du en av dem som har planer om å stemme rødgrønt, håper jeg du vil lese resten av innlegget.
Vi har det utrolig godt her i landet. Mange vil si at det er Arbeiderpartiets tjeneste. De har regjert i etterkrigstiden, kun avbrutt av noen perioder med borgerlig styre. Mange føler også at sosialdemokratiet har fungert og modernisert seg med tiden, at de har regjeringserfaring og dermed er et trygt valg. Jeg mener, de er jo tross alt hovedansvarlig for at vi har det så bra som vi har det.
Jeg er for så vidt enig i det. På overflaten ser alt fint og stabilt ut. Det gjorde det også på 70-tallet, da vi hadde en – 1 – statlig TV-kanal å forholde oss til. Vi trodde også da at vi var et fritt og heldig folk. Arbeiderpartiet gjorde alt de kunne for å stenge andre kanaler ute. De ønsket å fortsette med en informasjonskanal, der programledere var kjøpt og betalt for at Ap skulle vinne valg. Selv i dag bedriver statskanalen propaganda i sosialdemokratiets ånd. Bare se på innslaget om Frp og deres utenrikspolitikk fra siste Søndagsrevy.
Vi blir hele tiden forklart hvor fint vi har det. Samtidig har alle partier unntatt Frp og V stemt for at Riksrevisjonens rapport om regjeringens styring skal være hemmelig til etter valget. I god sosialdemokratisk ånd, skal vi altså ikke få vite fakta før vi stemmer, men stemme på bakgrunn av det vi blir fortalt.
Riksrevisjonens rapport kom i juni, altså for flere måneder siden. Den kritiserer regjeringen sterkt når det gjelder blant annet helsepolitikken, der det man mener at ting nærmest er ute av kontroll. Regjeringen får også refs for dårlig veivedlikehold, og dårlig styring og kontroll av statlige selskaper.
Vi har blitt et folk som hyller Lotto-millionærer og som hetser gründere og industrieiere. Vi jubler når Kristin Halvorsen sier at rikingene skal tas, og vi jubler enda mer når rikingene av den grunn velger å ta med seg pengene sine og flytte utenlands. Vi jubler altså for at landet vårt mister 50 millioner i skatteinntekter. Jeg er ikke i stand til å se hva landet mitt eller jeg tjener på dette, og jeg skjønner ikke jubelen.

De rødgrønne tar ut 97-98% av overskuddet i statseide bedrifter. Dette setter disse bedriftene ute av stand til å utvikle seg, til å være innovative, til å investere og ekspandere. På sikt vil det si at vi taper markedsandeler, arbeidsplasser og inntekter.
Det er ikke bare statlige selskaper som holdes nede. Skattetrykket på næringslivet har økt under de rødgrønnes styring. Det svekker bedriftenes evne til å ekspandere, og det kan til og med ta knekken på enkelt bedrifter.
Kristin Halvorsen og Jens Stoltenberg skryter av hvor flinke de har vært til å håndtere finanskrisen. Men, har det egentlig vært noen krise i Norge? Nei. Oljepumpa har gått omtrent som før, gassutvinningen har gått omtrent som før, og fiskingen har gått omtrent som før. Bankene trengte 50 milliarder, og det holdt. Vi har ikke industri her i landet utenom disse tingene. Det er med andre ord ingenting annet som kunne bli rammet. Når alt kommer til alt, så har finanskrisen vært et gode for den gjennomsnittlige nordmann. Han har fremdeles jobben sin, trygden sin eller en annen form for offentlig støtte, og har betydelig lavere rente på boliglån og billån.
Men, dette med finanskrisen og det at vi er rammet så svakt er et alvorlig sykdomstegn ved vår økonomi. En dag, vi vet ikke når, men en dag vil det ikke lenger være mulig å pumpe opp mer penger fra havbunnen rundt oss. Når det skjer, så er det ytterst viktig at vi har skapt et samfunn som klarer seg uten petroleumsindustrien. Det ville vi ikke gjort i dag, og for hvert år som går med rødgrønt styre, så blir mulighetene enda færre.
Jeg er litt usikker på de rødgrønnes plan, men jeg antar at deres alternativ er å dekke det årlige underskuddet med uttak fra oljefondet. Men, hva har de tenkt å gjøre når oljefondet er tomt? Eller er det meningen at vi skal leve av avkastningene?
Det borgerlige alternativet er å ruste opp utdanning og næringsliv. Vi må ha folk i arbeid. Da må de for det første vite hva de skal gjøre, de må ha en arbeidsplass å gjøre det på, og de må kunne gjøre det på en slik måte at det ikke blir for dyrt, slik at det priser seg ut av markedet.
I praksis vil dette si at vi må satse penger i dag, noe som betyr å avsette færre penger til oljefondet, og investere mer i fremtiden, slik at vi kan bli uavhengige av oljen. Vi må satse penger på utdannelse, og vi må sette ned skatten for bedrifter. Vi er mer opptatt av å dele godene enn vi er av å skape dem. Dette er en holdning som må endres. Vi må ha nytenkning, vi må ha innovasjon og vi må ha engasjement. Det vi ikke må ha, er dyrere arbeidskraft, flere arbeidstagerrettigheter som fordyrer, LO/SV-kamp om seks timers arbeidsdager og andre idiotiske ting der vi hele tiden skal ha mer og mer for å gjøre mindre og mindre. (Noe som kanskje er en oppgitt kamp?) Hva er målet med en slik politikk? Altså, det endelige målet? At vi jobber fire timer tre ganger i uka og hever dobbelt så mye lønn?
Fire nye rødgrønne år kan bety helt opp mot 200.000 nye innvandrere. Dette innebærer at vi må bygge fire byer på størrelse med Bodø. 97% av de som kommer kan/vil ikke identifisere seg. Folk vi ikke vet hvem er flyr altså gatelangs i hele Norge, og flere skal det åpenbart bli. 66% vil ikke være i stand til å livnære seg selv. Med andre ord 130.000 nye trygdede. Hva med å kaste ut de som trekker det passet sitt i do, og heller konsentrere oss om de som virkelig trenger hjelp?
Forklaringen på denne innvandringen og at vi ikke kan stoppe den, er at vi er bundet av internasjonale avtaler, sies det. Våre naboland, Sverige, Finland og Danmark er også bundet av de samme avtalene, men Finland tar bare i mot 25% i forhold til oss. Vi tar i mot 50% flere enn nestemann på lista, som er Sverige. Vi er «best» i Skandinavia. Og, vi er nest best i verden.
Fire nye rødgrønne år vil bety ytterligere 100 milliarder kroner kastet i det sorte hullet de kaller bistand. Ghana og Gabon har gjort seg uavhengig av bistandspenger, og modellen er suksessfull. NORAD kan ikke dokumentere at bistand hjelper, og det kan heller ikke Verdensbanken. Likevel pøser vi ut milliarder etter milliarder. Det er ikke til å forstå.
Det ser likevel ut til at enkelte i Arbeiderpartiet begynner å innse alvoret. Problemet er at disse ikke en toneangivende mennesker. Vel, Bjarne Håkon Hanssen er jo det. Han fortalte oss at helsevesent kan kollapse. Er ikke det en innrømmelse av at egen politkk har feilet, så vet ikke jeg. Så har vi bytampene Jan Bøhler og Rune Gerhardsen, sistnevnte kanskje mest kjent for å hoppe mens han pusser tenner. De har innsett at innvandringen går over stokk og stein. I mine ører er det også en gedigen innrømmelse av ens egen feilslåtte politikk. Nå var nok Hanssens utspill mer ment for å skremme Frp-velgere til å tro at denne kollapsen vil komme fortere med Frp-politikk, og Bøhlers og Gerhardsens utspill var nok et forsøk på stemmesanking fra Frp. Når man ser hvilke som kom med utspillet, så skjønner man at dette ikke er noe Ap har planer om å følge opp. I dag har fire tidligere statsministere, to av dem fra Ap, gått ut og sagt at vi ikke er klare og heller ikke forbereder oss på eldrebølgen, som kommer om 8-10 år.
Jeg kommer mest sannsynlig til å stemme Frp i år. Det blir i tilfelle første gangen for meg. Jeg begynte med å stemme SV, men føler at jeg, med mer kunnskap og erfaring, ser på deres politikk som en utopisk fantasi. Det har derfor blitt høyre for meg de siste 20 årene. Og, jeg er fremdeles fristet til å stemme H, da det er en del jeg er «redd» for i Frps politikk.
I år er situasjonen slik at en stemme på Ap, som faktisk ikke er det verste man kan tenke seg, samtidig er en stemme på en rødgrønn regjering, med SV, og kanskje til alt overmål Kristin Halvorsen ved pengesekken i fire år til. En stemme på Høyre er det samme som en stemme på det som blir kalt «Bondevik III». Det er ikke akkurat det jeg ønsker meg, og heller ikke store forskjellen fra en rødgrønn regjering. Den voldsomme innvandringen vil fortsette, skattepolitikken vil i stor grad fortsette og det meste vil i det hele tatt bli som det er.
Derfor vurderer jeg seriøst å stemme Frp i år. Det er en stemme for en Frp/H-regjering, som vil være handlekraftig og ansvarlig. Frps av og til noe ville idèer, holdt i ørene av et mer ansvarlig og moderat Høyre er akkurat det landet trenger i den situasjonen vi er i nå.
«Wow!! Men Frp er jo gale! De vil rasere velferdsstaten og gjøre situasjonen bedre for de fæle rikingene og verre for meg! De vil legge ned UP og trafikk-kontroller og dermed la det være fritt fram for fartsbøller. De vil bruke opp alle pengene våre og kjøre landet rett ut i kaos og konkurs! Frp-folk er en gjeng med naive idioter som kler seg i grilldress, og det eneste de bryr seg om er å kunne kjøre fortere til hytta og kunne kjøpe billig alkohol i kiosken døgnet rundt. Disse idiotene ville selge oljen for 10 milliarder USD.»
Er ikke dette de vanlige tankene man har om Frp og Frp-folk? Jeg kan være enig i at Frp har mange saker på sitt program som jeg er uenig i. At vi skal selge oss ut av statlige selskaper synes jeg er uhørt, og det må ikke skje. Likevel er det mange ting som blir sagt om Frp som rett og slett er propaganda fra venstresiden.
Frp vil ikke legge ned UP. De vil, i en periode, flytte ressursene fra UP til å heller bekjempe økt kriminalitet. Det er heller ikke sant at Frp ville selge oljen for 10 mrd. USD. På samme måte som i dag ville Norge tjent penger på hvert fat olje som ble pumpet opp, men jobben ville vært lisensiert bort til utlendinger. Ikke, dette var en dårlig idè uansett. Likevel ikke så idiotisk som den blir fremstilt. Frp vil ikke fjerne NRKs inntektsgrunnlag, lisensen. De vil fjerne den faktiske lisensinnbetalingen, men ønsker å overføre lisenspengene gjennom statsbudsjettet.
Gjennom hele valgkampen har motstandernes argument om pengeforbruk forsterket seg. Fra et merforbruk på 29 milliarder, har det nå blitt et faktum at Frp ønsker å bruke 70 milliarder. Beløpet har altså doblet seg og vel så det i løpet av to uker. De rødgrønnes argumentasjon holder dog ikke.
Som jeg har nevnt tidligere, vil en omstilling bety ekstra kostnader. Alle disse kostnadene vil ikke være evigvarende, men engangsinvesteringer i ting som gjør oss levedyktige i fremtiden. Det er ikke nødvendigvis slik at høyere skatter er den eneste måten staten kan tjene penger på. Å sette ned skatter kan gi høyere produktivitet, dermed høyere inntjening og så høyere skatteinnbetalinger.
Det finnes også åpenbare steder å kutte. 26 milliarder i året bare på bistand. Vi har allerede dekket inn nesten hele det opprinnelige beløpet på 29 mrd. Man ser på det som alvorlig at Frp vil kutte trygdebudsjettet. Når man glemmer at Frp samtidig vil ha færre på trygd, så er det plutselig ikke så alvorlig lenger. Får man 10% av de trygdede ut i arbeid, så er det ingenting som sier at man ikke kan kutte 10% i trygdebudsjettet.
Frp vil gi deg og meg færre rettigheter i arbeidslivet, i første rekke gi anledning til midlertidige ansettelser. Dette er, for de rødgrønne, en negativ ting. Jeg ser ikke helt det negative i det. Det betyr mer fleksibilitet for arbeidsgiveren, men også for arbeidstakeren. For arbeidsgiveren kan det bety økt lønnsomhet, og det kan igjen gi fast ansettelse for den midlertidige ansatte.
Frp vil stoppe de 97% identitetsløse asylsøkerne og sende dem hjem. Hvor mye vi vil spare på å slippe og bygge fire Bodø’er og ha over 130.000 nye mennesker på trygd vet jeg ikke, men jeg vil anta at det er nokså svimlende beløp.
Frp vil legge ned fylkeskommunen. Å fjerne et helt ledd i byråkratiet vil unektelig spare oss for en del penger.
Det er snakk om å bruke mye penger, det er helt riktig. Men, det er, som du ser, også snakk om å spare inn på en del områder. En reform av betalingssystemet innen helsevesenet og eldreomsorgen kan også spare oss for mye penger.
Her i landet blir Frp fremstilt som et annerledesparti. Ser vi litt større på det, er det Norge som er et annerledesland, med vårt gammeldagse og bakstreverske styre. Den eneste grunnen til at vi kan holde på som vi gjør er oljen.
Nå kan du igjen vurdere om du fremdeles vil stemme rødgrønt. Vil du det, er det ingenting mer jeg kan gjøre med det. Likevel håper jeg at jeg har klart å overbevise deg om at et blått alternativ ikke nødvendigvis er mer destruktivt for landet enn et rødt/rødgrønt.
Jeg vil uansett stemme blått, og det er 70% sjanse for at stemmen går til Frp. Jeg tror på regjeringsskifte i år. Det er i utgangspunktet bra, men jeg er redd vi går mot en «Bondevik III»-konstellasjon, som ikke vil gjøre seg spesielt gjeldende når det gjelder samfunnsendringer.
Det er på tide å rokke litt ved de inngrodde tradisjonene. Det kan hende det finnes andre muligheter enn sentrumsløsninger.
Godt valg!
Ingen relaterte innlegg.









