Nå har jeg i mine to siste blogginnlegg “Og da sier vi takk til demokratiet” og “Er sosialisme/sosialdemokrati rettferdig og bra?” stort sett levd opp til bloggtittelen, og bare brumlet og klaget. Sossene er så dumme og uff og æsj. Det høres nesten ut som at jeg har det vondt.

Neida, jeg har det langt fra vondt. Jeg lever i et av verdens beste land, med tanke på levestandard. Mange mener jeg burde være takknemlig for det. På mange måter er jeg jo også det. Jeg har fått meg en grei utdannelse, moren min har fått en rekke livsnødvendige operasjoner, og takket være dem lever hun fremdeles i dag. Barna mine har fått skolegang og den ene er allerede ute i jobb.

Det at man har det bra er jo ikke det samme som at man skal slutte å jobbe mot urettferdighet, skjevfordelig og maktmisbruk. Det at man har det bra er heller ikke det samme som at man ikke kan få det bedre.

Rettferdighet er at alle må ta vare på seg selv, at de får beholde det de skaper, og bruke det på det de mener vil berike deres liv. Om det er å spare penger, spille dem bort på poker, drikke dem opp eller investere dem i aksjer er ikke min eller noen annens business. Om din bestemor har blitt syk, så er det heller ikke min business. Bestemoren din burde hatt forsikring, oppsparte midler eller en lege i familien. Jeg har heller ikke noe med pengene dine, selv om du tjener mange av dem. Jeg får ikke noe større rett til pengene dine selv om du får enda mer av dem.

Dette er individuell frihet. Du og ingen andre bestemmer hvor mye du skal jobbe eller hva du skal bruke pengene dine til. Om du vil handle i Sverige, så gjør du det. Du kan stort sett gjøre som du vil, så lenge det ikke går ut over noen andre. Om du vil kjøpe øl klokka 21, så gjør du det. Om du vil selge øl etter klokka 21, så gjør du det. Om du vil gå av med pensjon når du er 45 år og har råd til det, så gjør du det. Om du har lyst til å jobbe til du blir 85, og noen har lyst til å ha deg i arbeid, så skal ingen hindre deg i det. Stemmen din teller like mye som en stemme fra Finnmark. Staten og det offentlige bestemmer ikke lenger over deg, men har kun få oppgaver, som i hovedsak er å beskytte innbyggerne mot invasjon, terror, vold og makt, herunder drap, tyveri og andre ting som går ut over andre individer. I et liberalt samfunn vil du slippe å betale for malerier ingen vil ha, teateroppsetninger ingen vil gå på og lignende.

Liberalismen satser i stor grad på en selvjusterende kapitalisme, såkalt laissez-faire. Mange vil argumentere mot kapitalismen i disse finanskrisetider. Det er jo kapitalismen som får skylda for den av sossene. Beklageligvis er det feil, og årsaken til krisen er en sosialdemokratisk innblanding i den amerikanske økonomien. Når man pålegger banker å låne ut penger til folk som beviselig ikke kan betale tilbake skaper man en krise man har vanskeligheter med å se rekkevidden av. Når de ikke-kredittverdige kundene, som forventet, ikke betalte lånene sine, ble dette tap for bankene, og et alt for stort tilbud av boliger på markedet. Prisene raste og inndekningen ble lav. Bankene turte ikke eller hadde ikke råd til å låne ut mer penger, og finansmarkedet stoppet opp, og dermed stoppet næringslivet og den private kjøpekraften opp også.

Jeg er for et liberalt samfunn, med nærmest ubegrenset individuell frihet, ytterst få statlige organer og ytterst liten statlig makt.

Ingen relaterte innlegg.