I disse dager diskuteres sykelønnsordningen. Den skal endres, da det har blitt for mange sykemeldte i Norge. Dette ønsker regjeringen å fikse opp med ved flere tiltak. Her er noen av dem:

• Lavere sykelønn
  I dag får arbeidstakere 100% lønn under sykdom. (Det første året.) Dette ønsker man å senke.
• Normerte sykemeldinger
  Regjeringen skal bestemme hvor lenge du er syk, avhengig av hva som plager deg og hvilken behandling du får.
• Større økonomisk arbeidsgiveransvar.
  En forlengelse av arbeidsgiverperioden for hele eller deler av sykelønna.

Lavere sykelønn er én ting. De fleste har fremdeles huslån, billån og andre ting som må betales. Normerte sykemeldinger virker helt sykt for meg, da mennesker faktisk er forskjellige. Noen trenger tre dager på å komme seg av en influensa, andre fem og noen få trenger kanskje opp til syv. Større ansvar for arbeidsgiveren virker kanskje fornuftig om man har et blikk som er sløret med rødgrønn naivitet. Man ønsker selvfølgelig at dette skal føre til en “snillere” politikk i næringslivet. Realitetene blir nok heller lavere grunnlønn, økt press etter effektivitet og en del kreative oppsigelser.

Saken er ikke sykelønnsordningen. Det kommer andre ting etter dette. Det er bare å sette opp en liste over de dyreste velferdsordningene, og de vil bli tatt en etter en. Helsetilbud, skole, trygdeordninger, eldreomsorg osv. Dette er starten på velferdsstatens fallitt. Det som i realiteten skjer er at de grunnleggende velferdsordningene nå først får svi til fordel for en haug med andre ordninger, som ikke en gang var en idé i noens hode før lenge etter at velferdsstaten var etablert. Folk som har betalt skatt i 40 år skal ikke lenger få det de har betalt for, fordi myndighetene heller ønsker å gi penger til innvandrere, religiøse organisasjoner, aviser, bønder, operatilskudd, bistand, varmepumper, stupide erstatningsordninger, forfølgelse av narkomane osv.

Disse endringene skjer selv om vi har et par-tre tusen milliarder på banken. Pengene skal spares til de trengs mer, og vi så på siste statsbudsjett at de allerede trengs mer. Dette presset vil øke i årene som kommer, man vil måtte bruke mer og mer, og en dag er fondet tomt. Sammenfaller dette sånn omtrent når oljeforekomstene avtar, så sliter vi. 30% nedgang i inntekter og ingen reserver.

Man trenger ikke voldsomme matematikk-kunnskaper for å se hvilken vei det går. Tar man også i betraktning at vi i dag har en nokså dårlig skole, i tillegg til liten satsing på investeringer for fremtiden, så er det egentlig nokså dystert for velferdsstaten.

Det har hele tiden vært et viktig poeng for venstresiden at Frp vil rasere velferdssamfunnet, mens de selv bygger det videre. Nå ser vi hva viderebyggingen går ut på. Det er ikke Frp-politikk, men rett og slett en naturlig endelikt for en velferdsstat, og ikke nødvendigvis et velferdssamfunn.

Det er nemlig en vesentlig forskjell på en velferdsstat og et velferdssamfunn. I velferdsstaten er det staten som gir velferden etter skatter og omfordeling. Flere og flere vil ha en bit av kaka, og man må hele tiden justere for “rettferdig fordeling”. I og med at det aldri kan bli rettferdig, så skal flere og flere grupper innlemmes i de rekkene som skal få mer enn de gir.

Man må ikke ha en velferdsstat for å ha et velferdssamfunn. Man kan ha velferd, selv om det er private som tar seg av mormor, opererer inn pacemakeren til morfar eller lærer barna våre historie og norsk. Man kan ha velferd uten at staten bestemmer hvor lenge man kan være borte fra jobben, hvor lenge far skal ha pappapermisjon og andre ting. Det er ikke nødvendigvis slik at staten kan skole, helse og eldreomsorg bedre og rimeligere enn andre, eller vet bedre enn en selv hvordan man skal dele en eventuell permisjon.

Velferdsstaten har ytterligere en fiende og det er den menneskelige natur. Nordmenn har i noen generasjoner lært seg å se etter det offentlige for å løse sine problemer, og ikke ta ansvar for dem selv. Man velger den enkle løsningen. Det kan være å sykemelde seg, søke offentlige penger, overlate barneoppdragelsen til det offentlige eller på annen måte overlate problemer til samfunnet. Det har hatt mye å si for moralen, og dermed også hatt innvirkning på ting som sykemeldinger, trygdeytelser, innsats på skolen, ønske om egenutvikling, selvstendighet osv.

Velferdsstaten har blitt et enormt pengesug som bare blir større og større, og den eneste muligheten vi har er å avvikle hele sulamitten, eller i alle fall skrelle bort alt mulig fjas som etterhvert har tilkommet.

Jeg vil oppfordre alle som eventuelt leser dette om å gå til Det Liberale Folkepartis websider, lese litt og bruke litt tid til å tenke over det. Det er her du finner det sosialistene og sosialdemokratene sier de er representanter for: Rettferdighet, likeverd og velferd.

VG – Vil kutte i sykelønnen
VG – YS åpner for kutt i sykelønnen
VG – For lett å få sykemelding
VG – Vil la arbeidsgiver betale sykefraværet
VG – Så lenge får du være sykemeldt med svenske regler
Dagsavisen – Slik skal Jens få ned sykefraværet

Ingen relaterte innlegg.