Etter at Peter Mueller fikk sparken av Skøyteforbundet, har det kokt i skøytemiljøet. Historiene florerer, folk slutter og andre tåler ikke trynet på hverandre. Alt dette viser at det foregår mer i skøytesporten enn det menigmann får rede på, og det kokte nok litt under overflaten allerede lenge før Mueller fikk sparken.
Motstanden mot Mueller har vært der lenge, og episoden han fikk sparken for, var mest sannsynlig langt fra dramatisk, men noe Skøyteforbundet så som sitt snitt til å kvitte seg med en god trener som var godt likt av de fleste utøverne. Vi vet jo blant annet at hun som satte i gang saken, Maren Haugli, ikke ønsket at Mueller skulle bli sparket.
Inn på trenersiden kom blant andre Johann Olav Koss. Han har ikke gjort annet enn å uttale seg negativt om Mueller i mediene siden dag 1, og nå er Koss og Bøkko ikke lenger på talefot. Samtidig trekker Johan Kaggestad seg. Sponsorene til Bøkko begynner å bli misfornøyde med tingenes tilstand, og det er ingenting ved dette som gir kred til skøytesporten.
Kanskje skøytesporten burde trykke på pauseknappen i en dag eller to, og sette seg ned og løse problemene en gang for alle. Få alles agenda frem i lyset, ta noen avgjørelser og lev med dem, i alle fall til sesongen er over. Det er mulig det er det man har trodd man har gjort, men åpenbart er det få som klarer å leve med med resultatet.
Ingen relaterte innlegg.









Kanskje det hadde gjort saken bedre om skøyteforbundet hadde gjort Mueller oppmerksom på at om han ville fortsette å coache Bøkko, ville Bøkko måtte fortsette på egen hånd, og starte utenfor landslaget. Mueller skulle ikke få ta del på treninger, som han gjør. Da måtte han og bøkko heller startet et eget team.
Forøvrig intereserer skøyter meg der sola skinner, selv om jeg har noen klubbmersterkap. Det er lenge siden norge var en stor nasjon på isen, vi må helt bak i tid til de fire S ène. Storholt, stensen, stenshjemmet og Sjøbrænd.