Postet av 
For yngre mennesker er kanskje Dag Frøland et ukjent navn, men for oss som er vokst opp på 70- og 80-tallet var mannen en god, gammeldags revykonge. Han har gitt oss mang en latter og kanskje enda flere hyggelige opplevelser, både på revyscenen og på det vi den gang kalte fjernsynet.
I dag kom meldingen om Frølands død.
Det er ikke sånn at det bryr meg personlig, men Norge har mistet en positiv bidragsyter.
Frølands liv var ikke uten problemer. Dette sørget for at han trakk seg tilbake fra rampelyset, og vi har vel sett på ham som mer eller mindre spesiell og kanskje litt halvgal etter det. Han kom tilbake i rampelyset etter en periode, men det gikk ikke.
Takk, herr Frøland. Du er et levende lys for mange.
Ingen relaterte innlegg.
Jeg må jo spørre da han var altfor ung. Var han syk på noen måte?
Jeg aner ikke, og det blir bare spekulasjoner fra min side. Likevel er jeg vel redd for at livet ikke har vært det sunneste etter at han trakk seg tilbake.
Bjørn
Ikke uttal dere om ting dere ikke vet noe om!!!!
Ikke les ting du ikke liker!!!!!
Bjørn
Man kan jo liksom ikke vite om man liker det el ikke før man har lest det! Dag var syk og døde brått og uventet og han levde tilbaketrukket, rolig og sunt som de fleste av oss. Han var et varmt, snilt og engasjert menneske og han døde altfor tidlig. Hen er elsket og SÅRT savnet.
Jeg bare skjønner ikke hva jeg har skrevet som tilsier at jeg har noe i mot Dag Frøland, eller har skrevet noe galt om ham.
Han var åpen om sine problemer, og det er ikke akkurat sånn at jeg disser ham for det, snarere tvert i mot.
Jeg har bare godord å si om Dag Frøland, og den ene gangen jeg sa noe som kunne oppfattes som negativt, la jeg inn et forbehold. Hvorfor skjønner du ikke at blogginnlegget er en hyllest til og en stor takk til Dag Frøland for alt han ga? Er jeg virkelig så dårlig til å fremme hva jeg mener?
Dag Frøland var en tøffing, en som raljerte med samfunnet, både i sine tekster og væremåte. Han var en komiker av rang. Han var en imitator blant de beste. Og slik kan jeg bare fortsette. Du skal i alle fall vite at Frøland var en mann jeg så opp til. Og enda mer etter det blå skjegget. Herlig!
Bjørn