Dyrt å vise initiativ

Postet av den 29. januar 2010 og arkivert under Næringsliv, Sosialisme. Du kan følge responsen på dette innlegget med RSS 2.0. Du kan legge inn en kommentar eller en trackback til dette innlegget.

VG Nett og Dine Penger har i dag en artikkel som viser hvordan myndighetene straffer deg om du velger å starte egen bedrift i forhold til å være ansatt. Starter du ditt eget enkeltmannsforetak, så vil du miste en haug med rettigheter.

Hva skjer i det du starter opp? Jo, du mister retten til dagpenger, og sitter dermed i ulykka om bedriften skulle gå dårlig. Av de pengene du har tjent mens du holdt på, har du betalt mer skatt enn vanlige arbeidstakere, men du får heller ikke så mye sykepenger som dem. Du får ikke noe de første 16 dagene, og når de har gått, så får du bare 65% av inntekten din i sykepenger.

Skal du ha mer, må du betale mer. 10,4% mer av inntekten din må du betale for å få det samme som andre. I praksis vil dette si at du som selvstendig næringsdrivende må betale 15% mer i skatt, avgifter og trygdeforsikring for å få de samme rettighetene som arbeidstakere.

Uten ekstra trygdeforsikring vil du i praksis ikke få sykepenger i det hele tatt før du blir alvorlig og langvarig syk, selv om du vitterlig betaler mer i trygdeavgift, og mest sannsynlig er mindre syk enn andre.

Dette er sosialistisk og sosialdemokratisk politikk, og er rett og slett som å stikke en kjepp inn i mange glimrende intitiativ og prosjekter fra mennesker med vilje til å satse kapital og store deler av fremtiden for å komme i gang med noe som på sikt kan gi samfunnet arbeidsplasser, arbeidsgiveravgift, merverdiavgift og andre inntekter, alt ting som vil være med å sikre fremtiden til mennesker, lokalsamfunn og utover.

Det burde jo egentlig vært motsatt. Satser du kapital og tid på et prosjekt, så burde en velferdsstat som tar vare på alle, enten de er nordmenn i Norge eller utlendinger i utlandet, i alle fall ta vare på sine egne.

Ingen relaterte innlegg.

16 svar på “Dyrt å vise initiativ”

  1. Håkon sier:

    Det er skremmende uforståelig ja. Har drevet for meg selv siden 93/94, og siden den gang har jeg lagt sykdom til helger og ferier, eller troppet opp på jobb med brukket arm etc.

    Skulle ikke tro vi betalte skatt og trygdeavgifter i det hele tatt …

  2. spredo sier:

    Kostnader ved å tegne sykeforsikring som privat næringsdrivende:
    65 % fra 1. dag 2,0 % av inntekten
    100 % fra 17. dag 3,1 % av inntekten
    100 % fra 1. dag 10,4 % av inntekten
    Refusjonen er begrenset oppad til 6G.

    Det svært mange glemmer å ta hensyn til (og som også er glemt i artikkelen her) er at BEDRIFTEN har kostnadene for lønn de første 17 dagene. Så selv om den ansatte får 100% lønn så koster dette bedriften store penger. Hvilket betyr at selv om du driver et AS, så må du (bedriften) dekke kostnadene i 17 dager før du får noe tilbake fra myndighetene.
    Dette er selvfølgelig kostnader bedriften kan forsikre seg mot, men det KOSTER PENGER.

    Videre vil jeg påstå at om du ikke klarer deg uten lønn i 17 dager så skal du ikke starte eget firma. Da skal du være ansatt hos noen.
    Hvorfor? Fordi det er store kostnader forbundet med å drive virksomhet. Hvis du ikke har nok kapital til å klare deg 17 dager uten lønn så har du heller ikke råd til å drive firmaet ditt. Beklager.

    Deretter SKAL du ta deg råd til å betale forsikring for 100% lønn etter 17 dager.

    • Bjørn sier:

      Du glemmer et par ting her. Greit nok at man som selvstendig bør ha råd til å klare seg i 17 dager uten inntekt.

      Men, hvor finner du rettferdigheten i at man bare får 65% etter 17 dager? Hvor finner du rettferdigheten av du er avstengt fra dagpenger? Og hvordan forsvarer du at du må betale mer for disse tjenestene enn andre, selv om du ikke får igjen på langt nær så mye?

      Bjørn

      • Axiom sier:

        Arbeidsgiver betaler også inn en del trygdeavgift per ansatt, i tillegg til arbeidsgiveravgift og feriepenger. I min bransje får man 26% mer som frilanser enn som fast ansatt. Kostnadene for bedriften er de samme enten de betaler en frilanser eller en fast ansatt. Så det koster altså veldig mye penger for en bedrift å ha noen ansatt!!

        • Bjørn sier:

          Dette var nytt for meg. Kan du forklare litt mer om denne ‘delen trygdeavgift’?

          Bjørn

          • Øyvind sier:

            Denne delen heter feriepenger og arbeidsgiveravgift. Henholdsvis 10,2 og 14,1 prosent. Totalt 25,7 prosent (når man ganger opp tillegget) Dette rundes som nevnt av til 26 prosent. Til alle frilansere så vil jeg påpeke at dette egentlig bør økes med 4 prosent til for å dekke pålagte pensjonskostnader bedrifter har på sine ansatte. Tillegget burde minimum vært 30 prosent.

            • Bjørn sier:

              Jeg trodde ikke feriepenger var en avgift, og jeg trodde arbeidsgiveravgift var arbeidsgiveravgift. Men, feriepenger og arbeidsgiveravgift er altså trygdeavgift?

              Javel. Akkurat.

              Bjørn

              • spredo sier:

                Bjørn har selvfølgelig rett.

                - Arbeidsgiveravgift er en avgift.
                - Feriepenger er lønn, ikke avgift. Og en «farlig» lønn fordi det ikke noen steder står at du skal ha de pengene på konto (sånn som du må med skattetrekk). Det er helt lov å håpe på at du tjener nok i mai til å betale feriepenger i juni.

                Det som ER nytt er at man med ansatte er nødt til å ha pensjonssparing (obligatorisk tjenestepejsjon), minst 2% av lønn opp til 12G

      • spredo sier:

        Du glemmer etpar ting du også, Bjørn.

        Om vi tar utgangspunkt i at bedriften får inn 100 kroner. Disse pengene kan brukes til lønn til ansatt eller overskudd for privat eier. Regnestykket blir da:

        For privat eier/næringsdrivende:
        Inn 100
        Skatt 28 (28%)
        Trygdeavgift 11 (10,7%)
        BEHOLDER 61

        For ansatt:
        Inn 100
        Arbeidsgiveravgift 14 (14,1%)
        Skatt 24 (28% av lønn på 86 (100-14))
        Trygdeavgift 7 ( 7,8% av lønn på 86)
        BEHOLDER 55

        Altså 6 mer pr hundrelapp som kommer inn til bedriften. (Jeg har for enkelthets skyld sett bort fra toppskatter og annet som tross alt er likt for alle)

        Om du som næringsdrivende da velger å ta 3 av de 6 for å sikre sykepengene dine, sitter du fremdeles igjen med mer av den hundrelappen enn den ansatte gjør.

        Legg til at de fleste private næringsdrivende hiver ting inn i regnskapet som andre (ansatte) normalt må betale for av egen lomme, så er ikke skatteløsningen «høy» for den næringsdrivende.

        Grensen på 6G er lik for ansatte og næringsdrivende. De som får mer enn 6G i sykepenger har en arbeidsgiver som dekker resterende. På samme måte som arbeidsgiver betaler lønnen i de første 17 dagene.

        At næringsdrivende ikke får ledighetstrygd er en annen sak, og her kan jeg godt være med på at regelverket burde vært gjennomgått på nytt.

  3. Tone sier:

    Informasjonen i artikkelen stemmer dersom du driver et personlig foretak (enkeltpersonsforetak, AnS eller DA). Eget lovverk for aksjeselskap hvor man er ansatt.

  4. Øyvind sier:

    Som vanlig glemmer man i denne diskusjonen at en arbedsgiver også må betale arbeidsgiveravgift. Det betyr at det betales inn vesentlig mer skatter for en ansatt enn for en selvstendig næringsdrivende. Man må betale 14,1 i arbeidsgiveravgift mens man må betale 3,1 prosent for å få 100 prosent sykepenger i fra 17 dag (dette er mest sammenlignbart). Problemet er at mange selvstendige ikke tenker på sykdom o.l. før de blir syke. Dette er grunnen til at vårt skattesystem tvinger oss til å betale inn store beløp nettopp for å kunne dekke kostnadene våre når vi ikke kan jobbe. Det å velge å være næringsdrivende innebærer også at du må ta mer ansvar.

    • Bjørn sier:

      Som selvstendig har du mer ansvar. Overfor kunder, overfor produktene du behandler og overfor deg selv. Isolert sett har du også et større ansvar enn en arbeidstaker, i og med at du må betale mer skatt. Skal man begynne å beregne ting ut fra hva man tror, slik som at man ‘hiver inn alt’ i regnskapet, slik Spredo gjør ovenfor, så må man også ta med at en som driver for seg selv ikke er på langt nær så mye syk som en vanlig arbeidstaker.

      Jeg har ingen problemer med å forstå at det er betalt skatter og avgifter av den lønna man får som ansatt, og glemmer ikke arbeidsgiveravgift. Jeg har bare aldri klart å se på arbeidsgiveravgiften som en sykeforsikring og en ledighetsforsikring.

      Men, jeg har aldri klart å se på feriepenger som en avgift heller.

      Bjørn

      • spredo sier:

        Hei igjen, Bjørn:D

        Vi er nok ikke så uenige som det høres ut.
        Og det er absolutt på sin plass å sette fokus på disse problemene, for å finne ut om det er sånn vi vil ha det.
        Det blir IKKE et bra samfunn om alle som starter selskap velger NUF som selskapsform for å få fordelene av AS uten ulempene.

        Det at personlige næringsdrivende putter private kostnader i regnskapet er ikke noe jeg tror, det er noe jeg VET etter 20 år i den bransjen. PC’er til ungene, middager med venner, tepper til stuen hjemme («Får vi bokettersyn de første to årene får vi bære teppet tilbake på jobben før de kommer»), og alt av småting som kan høres ut som det på noen som helst måte er relevant for drift av firma («jo, vi trenger en seng til kontoret, for vi som skreddere har mange gamle kunder som av og til trenger å legge seg ned litt etter å ha blitt slitne av å prøve klær») Jada, det kommer en bok om det, om noen ville være interessert i å lese om det.

        • Bjørn sier:

          Jeg har hatt org. nr. siden 1999, og kan ikke si annet enn at jeg er langt fra uenig med deg i en del ‘kreativ regnskapsføring’. Men, om man skal det med i ‘regnskapet’ vi snakker om nå, så må man også ta for seg en del andre uskrevne regler, som at man har en tendens til å bli jævlig frisk av å drive for seg selv.

          Så veldig uenige er vi nok ikke, nei :-)

          Bjørn

  5. Roy sier:

    hei !
    jeg har drevet eget AS uten forsikring for tapt inntekt for ASet og angrer på det.
    Hadde ett prosjekt som jeg jobbet på og gikk på timer og vi fakturerte 150 000 pr mnd for meg.jeg reiste bort i tre uker og to hjemme men da samboeren min ble yrkesskadet og ble sittende i rullestol raste verden i hode på meg. JEG måtte ta meg av ungene hennes.ikke felles barn. satt igjen med null og niks. er man en god samfunnsborger så blir man flådd og det er ikke god deal å være tredjepart i en slik sitvasjon. ingen rettigheter. skatt eller ikke, livets rett burde ett godt prosjekt ha

    • spredo sier:

      Roy
      Trist å høre at du har fått kjenne de absolutt mest urettferdige delene av den ordningen som er her.

      Og forsikringer er livsviktige.
      Generelle råd:
      - Sikre deg at du har sykepenger
      - Sikre det at du er forsikret mot ulykker
      - Sikre deg at du har forsikringer på reiser
      - Har du familie, sørg for gjeldsforsikring
      - Forsikre barna (mange gjør ikke det. Du skal ikke tjene på at det skjer noe med dem, men sørg for at det koster deg minst mulig sånn at du har tid og økonomi til å være der for DEM)
      Hvis du har råd:
      - Forsikre firmaet mot svikt/bortfall av intekter.
      - Forsikre firmaet for sykepenger de første 17 dagene om du har ansatte og synes det er verdt det.

      Kjøp forsikringene samme sted om det lønner seg. Og sjekk minst en gang i året at du har den billigste forsikringen du kan ha.

      Roy, håper ting er bedre nå enn det var da.

Legg inn kommentar

Ads

Sitatet

“Socialism is a philosophy of failure,
the creed of ignorance,
and the gospel of envy,
its inherent virtue is the
equal sharing of misery.”

Winston Churchill

Bli tilhenger på Facebook

The Religion of Peace

Tagger

Fotogalleri


Blogglisten

Bloggurat
Logg inn