6 av 10 spurte i en undersøkelse ønsker å forby røyking på bussholdeplasser og togstasjoner. Jeg har all respekt for folk som sliter med tobakksrøyk, men nå synes jeg ting begynner å gå litt vel langt, og det synes også røykelovens far, Kristelig folkepartis Dagfinn Høybråten.

I butikken her om dagen sto jeg i kø bak en dame som åpenbart hadde valgt å marinere kroppen i parfyme. Å stå bak henne i køen var et rent helvete. Halsen ble tørr og øynene rant. Kan vi eventuelt forby slikt i samme slengen?

Eller skal vi rett og slett prøve å strekke toleransen vår litt? Jeg kunne holdt litt avstand til denne damen, og da hadde jeg sluppet å bli plaget. Jeg ville selvfølgelig ikke hatt noe i mot om damen hadde vist litt hensyn og ikke druknet seg selv i parfyme. Røykemotstanderne hadde sikkert også satt pris på om røykere på bussholdeplassen hadde valgt å trekke seg litt tilbake med sigaretten sin.

For meg handler dette om å ta ansvar. Både for seg selv og andre. Først og fremst å innse at om man skal røyke så har man et ansvar om å ikke plage andre med det. Andre grupper, som hundeiere må slutte å plage andre med å la ruka etter kjøteren ligge igjen. Dette ligger på mange plan av livet. Og, på den andre siden handler det om å ikke irritere seg og la seg plage av alt. Jeg ble kvitt parfymedama etter et par minutter, og fikk all den friskluften jeg trengte da jeg kom meg ut av butikken. Jeg kunne også ha tatt en ny runde mellom varehyllene og sluppet å stå rett bak henne i køen.

Det er rart med det, men om vi anstrenger oss litt, så tror jeg vi klarer å leve sammen, til tross for røyking, parfymebruk og etterlatenskaper fra husdyr. Kanskje vi til og med klarer å få det til uten å måtte lage lover og regler for alt.

Relaterte innlegg

1. Mobbingen av røykerne øker