«Allah er vårt mål.
Profeten er vår leder.
Koranen er vår lov.
Jihad er vår vei.
Å gå i døden for Allah er vårt største håp.»

Muslim Brotherhood Movements webside, desember 2004

Etter den første verdenskrig raknet det litt for Det Ottomanske Riket. Feil avgjørelser under krigen kostet for mye, og det ble oppløst i mars 1924. Det var slutten for det muslimske kalifatet som hadde vært gjeldende mer eller mindre fra år 630.

Kalifatet ble ledet av en kalif, som på et vis var etterkommeren etter Muhammed. Kalifen var den øverste muslimske lederen, og mannen som holdt muslimene samlet, utga fatwaer og sto for andre religiøse formaninger.

Uten en fast ledelse, og med britiske kolonister over alt, følte mange at det ble vanskelig å bedrive sin religion og kultur. En lærer, Hassan al-Banna, ble oppsøkt av noen folk som hadde hørt ham tale, og ønsket ham som leder av en ny organisasjon.

Hassan al-Banna ble stifteren av Det Muslimske Brorskap i Isma’iliyya i Egypt i 1928.

Organisasjonen startet med å spre informasjon og kunnskap. De startet kveldsskoler, skoler som i dag er kjent som Koran-skoler, og lærte folk hvordan de skulle leve som muslimer, altså hvordan de i praksis kunne implementere mer islam i livet, og ikke bare i teorien.

Det ble startet mange skoler av denne typen, og av andre ting Brorskapet fikk gjort var å bygge en moske. Etter tre år var Brorskapet blitt så stort at det ble lagt merke til, og åpnet en avdeling i Kairo. Året etter flyttet Banna fra Isma’iliyya til Kairo og hovedkontoret ble flyttet etter ham.

Organisasjonen var bygget opp og jobbet på en slik måte at de fikk mange medlemmer og tilhengere. Etter år med britisk styre var motstanden stor, og Brorskapet kunne være svaret. I 1938 hadde de 300 avdelinger.

Verden gikk så inn i den andre verdenkrig, og muslimene og Brorskapet kom litt i skyggen av verdensbegivenhetene. Brorskapets offentlige holdning var at Egypt skulle holde seg utenfor stridighetene. Likevel ble al-Banna etterhvert en god venn med Adolf Hitler. Storbritannia satte inn nye myndigheter i Egypt, noe som ga Brorskapet motstand. al-Banna ble selv arrestert flere ganger, og Brorskapets arkivet beslaglagt. Derfor begynte de å jobbe i ‘celler’ med få medlemmer i hver, ofte kalt familier, og møtene foregikk som regel i hjemmene til folk.

I 1942 måtte britene reise fra Egypt. Bombinger og demonstrasjoner gjorde landet ustabilt, og makten ble gitt til Wafd-partiet, som var rimelig lojale mot engelskmennene. Sa’dist-partiet overtok makten i 1945, og var også lojale mot engelskmennene.

al-Banna stilte til valg da Wafd arrangerte nyvalg, men ble presset til å trekke sitt kandidatur. Som takk for dette, fikk han gjennom to viktige ting for Brorskapet, nemlig forbud mot prostitusjon og forbud mot alkohol.

På grunn av myndighetenes vestlige lojalitet, vokste Brorskapet også under krigen. Det ble mer og mer nasjonalistisk, og hadde 3.000 avdelinger og opp mot en million medlemmer.

På grunn av samarbeid med nazistene under krigen, ble Brorskapet uglesett av vestlige krefter, men fikk likevel lov til å gjenoppta en del av sine daglige gjerninger.

al-Banna stilte til valg sammen med andre representanter også ved senere valg, men ble holdt utenfor det gode selskap, selv i Isma’iliyya, der organisasjonen sto veldig sterkt. Det luktet valgfusk, noe som gjorde at organisasjonen tiltrakk seg flere medlemmer, og den endret seg noe i ideologi, og ble mer nasjonalistisk.

Krigen og britene hadde gitt arbeid, men nå som krigen var slutt og de britiske styrkene var borte, ble det mer arbeidsledighet og fattigdom. Brorskapet gjorde mye i denne sammenhengen, og tiltrakk seg mer oppmerksomhet og flere medlemmer, og ble samtidig mer åpne for vold. Brorskapet forsynte den arabiske siden av 1948-krigen med soldater.

Det samme året forsøkte Egyptiske myndigheter å oppløse Brorskapet. De var mistenkt for å stå bak en rekke drap, blant annet på dommere som dømte ‘brødre’ til fengselsstraffer, og det ble også funnet våpen og bomber i noen avdelingslokaler.

En del ‘brødre’ ble arrestert etter et mislykket attentatsforsøk på statsminister al-Hadi, og i 1949 satt så mange som 4.000 ‘brødre’ fengslet i Egypt. al-Banna ble drept, etter sigende av egyptiske agenter etter ordre fra høyeste hold, og det startet en maktkamp i Brorskapet. Hassan Isma’il al-Hudaybi tok over, men den kjente dommeren klarte ikke å holde organisasjonen i tømmene. Selv om Brorskapet ikke hadde noen stor rolle i den påfølgende revolusjonen, var det mange ‘brødre’ som hjalp godt til for å få styrtet den sittende regjeringen. Både Nasser og Sa’dat var godt kjent innen brorskapet, og noen mener at Nasser var medlem.

Uenigheter fremkom etterhvert, og Nasser og ‘brødrene’ ble fiender. Myndighetene arresterte, torturerte og drepte mange ‘brødre’, noe som resulterte i drapsforsøk på Nasser.

I nærmere historie har Brorskapet vært forbudt i Egypt, men er likevel en sterk organisasjon, som har stilt til valg i en årrekke, med ‘uavhengige’ representanter. I valget i 2005 gikk de fra 17 til 88 representanter i parlamentet.

På grunn av forbudet har mange ‘brødre’ valgt å reise ut av Egypt, og veldig mange av dem valgte å reise til Saudi-Arabia, og fortsette sitt arbeid der. Arbeidet i Saudi-Arabia er det samme som de gjorde i Egypt, der de lagde Koranskoler, jobber for mer islamsk innflytelse, som sharialover og slike ting.

En av elevene på en av disse skolene var den ikke helt ukjente Osama bin Laden. En annen som går på en slik skole i dag er Mohyeldeen Mohammad, tufsen som advarte mot et 9|11 på norsk jord på grunn av noen tegninger.

Det Muslimske Brorskap er paraplyorganisasjon for andre organisasjoner, og også et fødested for andre. Ut av Brorskapet har det kommet mange organisasjoner som Hamas, Al Qaida, Jihad osv.

Selv om brorskapet har sin opprinnelse i Egypt, har det spredt seg til alle islamske land og land der det finnes et visst antall muslimer. De er ikke selv en politisk organisasjon, men har startet og støtter en rekke partier i en rekke land.

I sterk islams tradisjon snakkes det og skrives på arabisk. Alle dokumenter er derfor arabiske. Brorskapet jobbet ut fra flere planer. Et program kalt ‘Prosjektet’ er den strategiske planen for Europa. Et annet program kalles ‘General Strategic Goal for the Group in North America’. Det sistnevnte programdokumentet ble funnet av utenforstående i 2005 ble oversatt til engelsk og har vært grunnlag for samtaler både i Kongressen og hos Pentagon.

Det er kanskje ikke så rart, når innholdet høres slik ut:

The process of settlement is a Civilization-Jihadist process with all the word means. The Ikhwan (muslimbroren) must understand that their work in America is a kind of grand Jihad in eliminating and destroying the Western Civilization from within and sabotaging its miserable house by their hands and the hands of the believers so that it is eliminated and God’s religion is made victorious over all other religions.

Videre i dokumentet kan vi lese:

• Etablere en effektiv og stabil islamsk bevegelse ledet av Brorskapet.
• Spre islamske tradisjoner og bevegelsesgrunner lokalt og globalt.
• Øke antallet muslimer.
• Samle og styre muslimers kamp.
• Presentere islam som et sivilisasjonsalternativ.
• Støtte dannelsen av den globale, islamske staten

Planene for overtakelsen er overraskende konsise, og målene til Brorskapet er jo relativt klare.

• Gjenopprette kalifatet.
• Opprette dar el Islam, altså ‘Islams hus’.
• Innføre sharialover.
• Å styrke sin egen interne struktur.
• Mer administrativ disiplin.
• Finansielle investeringer.
• Diplomatiske forbindelser.
• Påvirkning av media

For oss her i Norge er det selvfølgelig ‘The Project’ som er av høyest interesse. Dokumentet er datert 1. desember 1987, og starter med følgende overskrift:

Towards a worldwide strategy for Islamic policy

(Points of Departure, Elements, Procedures and Missions)

Dokumentet inneholder 12 punkter, eller Points of Departures, med underliggende elementer, prosedyrer og oppdrag.

Punkt nummer 1 går på å gjøre seg kjent med ‘terrenget’. Underliggende elementer her er å gjøre seg kjent med lokale tradisjoner, vesentligheter, helligdommer, antall muslimer, samt det å lage en holdbar metode for å planlegge, organisere og utøve overtakelsen og utnytte svakheter og unngå sterk motstand. Videre foreslår man metoder man kan gjøre dette på, gjennom prosedyrer og fremgangsmåter. Forslag som gis er å skape observasjonsposter og samlingssentre hvor man kan utveksle informasjon.

Ytterligere 11 punkter visjonerer om hvordan Europa skal overtas. Hvordan dette gjøres og følges opp, styres av Brorskapet.

Det er vanskelig å si hvor langt de har kommet. Medlemsskap i Det Muslimske Brorskap er hemmelig, og ingen vet hvam som er med. En ting som er helt sikkert er at punkt nummer 1 i The Project er godt i gang.

Brorskapet har startet en rekke organisasjoner i Europa, blant andre Federation of Islamic Organizations in Europe, hvor ledere fra lands muslimske organisasjoner møtes. Andre organisasjoner under Brorskapets vinger er Forum of European Muslim Youth and Student Organizations. I Frankrike er det den ekstreme organisasjonen Union des Organisations Islamiques de France som snakker med regjeringen på vegne av muslimer. I Italia er det søsterorganisasjonen Unione delle Comunita’ ed Organizzazioni Islamiche in Italia. Islamsk Råd i Norge settes ofte i sammenheng med Brorskapet.

‘Områdeleder’ for Norge er Yusuf al-Qaradawi. Qaradawi blir oppgitt å være en moderat, men konservativ muslim. Han har sitt eget program på Al-Jazeera, der han snakker varmt om sharia. I tillegg har han skrevet rundt 50 bøker, hvorav noen har blitt viktige bøker innen islam. I disse forsvarer han kjønnslemlestelse, mener Holocaust ikke var mer enn det jødene fortjente og at Hitler var en gudesendt kjernekar, at Europa snart vil komme på muslimske hender igjen osv. Qaradawi er en av de mest innflytelsesrike, nålevende personer innen islam i dag.

Det var Qaradawi Islamsk råd og prestene fra kirken måtte reise og snakke med for å få roet bråket etter karikaturpubliseringen i 2005.

Det Muslimske Brorskap har tatt over for kalifatet og fungerer som et ‘skyggekalifat’ i påvente av et globalt Dar el-Islam, altså Islams Hus, der en muslim endelig kan leve i fred og få utfolde seg og sin religion slik det egentlig skal gjøres.

Ingen relaterte innlegg.