Trussel mot Brumlefanten

På søndag var jeg på flystevne på Kjeller og til middag hos en kamerat på kvelden. Da jeg kom hjem hadde jeg fått en del eposter, en av dem var fra geronimo22@hotmail.com. Innholdet i denne eposten var for så vidt uinteressant for meg, men er likevel noe jeg ikke syntes var så veldig morsomt. Det var rett og slett bare en kopi av resultatet av et WHOIS-søk på brumlefanten.com.

Dette er jo en ‘snedig’ og usedvanlig feig måte å fortelle meg at ‘vi vet hvem du er og vi vet hvor du bor’.

Til Geronimo kan jeg bare si at jeg ikke ble direkte redd. Egentlig langt derifra. Slike idiotiske ting gjør bare at jeg føler at det er mer behov for det jeg gjør.

Du vet stort sett bare navnet mitt og hvor jeg bor. For alt du vet kan jeg ha skytevåpen i huset, eller kanskje en sulten rottweiler som elsker å spise idioter.

Det er rett og slett merkelig at meningsmotstandere og muslimer ikke har noe annet å fare med enn dårlig skjulte trusler. I kommentarfeltene her på bloggen har jeg fått høre at jeg er en barnemorder, en ‘morrapuler’ og en haug med andre superlativer. En vil til og med skyte meg.

Til Geronimo22 og andre som kunne tenkes å gjøre noe med meg, så vil jeg dog si at det nok ikke vil være noe som tjener deres sak. Prøv gjerne, men vær forberedt på overraskelser som dere vanskelig kunne ha forestilt dere.

Jeg har sendt klage til NextGenTel på grunn av dette. Så viser det seg at NextGenTel synes dette er helt greit. Ting må politianmeldes om de skal gidde å løfte en finger. Når vi allerede vet at politiet ikke gidder å reagere når du har innbrudd i bilen, heimen eller på hytta, sier det seg selv at dette vil være bortkastet energi, og en eventuell sløsing av sårt trengte ressurser.

For alle de som har et ønske om å spamme og sjikanere folk vil altså NextGenTel være et glimrende valg av nettleverandør.

For oss andre, som har et syn på verden som gjør at vi har litt selvjustis, vil det kanskje være greit å vise sin holdning til slike ting ved å holde seg unna denne leverandøren.

Når det gjelder ‘Ærlige’ Erling virker det som at han har dager der han rent ut glemmer å ta pillene sine, og dermed kommer spammen i puljer. I dag har han ikke vært så aktiv, men forrige helg våknet jeg til en haug meldinger på epost om nye kommentarer, alle med likelydende tekst. Likeså gjorde han helgen før. ‘Ærlige’ Erling har lagt denne bloggen for hat, og har holdt på på denne måten siden midten av februar. Man kan se et utdrag av hva han har klart å lire fra seg her.

Flere grunner til å finne noe annet enn NextGenTel finner du her:

Hva er galt med NextGenTel?

NextGenTel gir F i sine kunder

NextGenTel

Dårlig av nextgentel, sist år hadde forbrukerombudet 1000 klager på de

1000 Nextgentel-klager

Barneporno-tabbe av NextGenTel

Trafikkstans for enkelte NextGenTel-kunder

Tusenvis uten bredbånd

Dessverre går det med norsk forskning som det gjør med alt annet i dette landet, og forskningen blir mindre og mindre prioritert.

Resultatet er at vi nå er forbigått av land som Saudi-Arabia og Kina. Internasjonalt kjente forskere velger nå å jobbe for King Abdullah University of Science and Technology (KAUST) eller Shenzhen Institute of Information Technology (SZIIT). Disse forskningsinstituttene er gedigne, og det legges mye ressurser i forskjellig forskning. KAUST har 9 forskningområder og SZIIT har vokst seg større enn Massachusetts Institute of Technology (MIT). MIT har på mange måter vært ledestjernen innen forskning de siste årene, men må nå altså begynne å se seg slått av institutter ingen, for få år siden, ville trodd skulle dukke opp, og langt mindre bli så store.

Tilbake til Norge. Vårt forskningsmiljø har blitt gradvis nedprioritert i en årrekke. Derfor bruker vi nå langt mindre penger per innbygger til forskning enn land vi alltid sammenligner oss med og hermer etter. Det er med andre ord ikke bare veier og infrastruktur, skoler og slike ting som blir dårligere og dårligere. Vi er jo bare ‘verdens rikeste land’ og kan ikke se oss i stand til å bruke penger på forskning. Pengene skal spares, og vi er i ferd med å spare oss til fant. Vi blir snart dårligst i klassen, og koser oss heller med aksjer med en verdi som går opp og ned som sur melk i en kattunge.

Vi har sluttet helt å investere i fremtiden og landet fungerer nå mer eller mindre som et Multi Level Marketing-selskap, eller et pyramidespill, for å si det på godt norsk. Flott fasade men en totalt fraværende substans. Vi har forfall på nær sagt alle områder. Kravene i mange fag senkes for å tilpasse seg dårligere kunnskaper, og resultatet er dårligere kvalitet på utført arbeid.

Dette er rett og slett alarmerende og det er på høy tid å begynne og protestere. Håpet om protester er nok likevel fåfengt. Vi nordmenn har det jo så flott, og kommer til å leve på våre 68′er-illusjoner til vi bukker under.

-ooOoo-

Kjære venner,

Tusen takk for invitasjonen.

Jeg kommer til Amerika med et oppdrag. Alt er ikke bra i den gamle verden. Det er en enorm fare truende og det er svært vanskelig å være optimistisk. Vi kan være i sluttfasen av islamiseringen av Europa.

Dette ikke bare er en klar og stående fare for fremtidens Europa selv, det er også en trussel mot Amerika og det er en trussel mot overlevelse i Vesten.

USA som den siste bastion for den vestlige sivilisasjon, står overfor et islamsk Europa.

Først vil jeg beskrive den grunnleggende situasjonen i Europa. Deretter vil jeg si noen ting om islam.

Det Europa du kjenner er i endring.

Du har sikkert sett landemerkene. Men i alle disse byene, noen ganger bare noen kvartaler unna dine reisemål, er det en annen verden. Det er en verden av parallelle samfunn skapt av muslimsk massemigrering.

Over hele Europa ser man en ny virkelighet, og problemet er økende: Vi har store muslimske nabolag der svært få av urbefolkningen bor eller beveger seg. Og hvis de flytter dit eller befinner seg der, kan det fort hende at de angrer på det. Dette gjelder for politiet også.

Det er en verden av skaut og burkaer, hvor kvinner går rundt i formløse telt, med barnevogner og en haug barn.

Deres ektemenn, eller slaveeiere om du foretrekker det, går tre skritt foran.

Vi har moskeer på mange gatehjørner. Butikkene har skrift du og jeg kan ikke lese. Du finner ingen felles økonomisk aktivitet. Dette er muslimske ghettoer kontrollert av religiøse fanatikere. Det er muslimske nabolag, og de vokser som mugg i hver by over hele Europa. De er byggeblokker for territoriell kontroll over stadig større deler av Europa, gate for gate, nabolag etter nabolag, by etter by.

Det er nå tusenvis av moskeer over hele Europa. Med større menigheter enn det er i kirker. Og i hver eneste europeiske byen er det planer om å bygge super-moskéer som vil overskygge enhver menighet i regionen. Åpenbart er signalet: Vi hersker her.

I mange europeiske byer er allerede en fjerdedel av befolkningen muslimer. Bare ta Amsterdam, Marseille og Malmø i Sverige. I mange byer er de fleste under 18 år muslimer. Paris er omgitt av en ring av muslimske nabolag. Mohammed er det mest populære navnet blant gutter i mange byer.

I noen barneskoler i Amsterdam kan bondegårder ikke lenger nevnes, fordi det ville også bety å nevne grisen, noe som ville være en fornærmelse mot muslimer.

Mange statlige skoler i Belgia og Danmark serverer kun halalmat til alle elever. I det en gang så tolerante Amsterdam blir homofile banket opp nesten utelukkende av muslimer. Ikke-muslimske kvinner hører rutinemessig tilrop som ‘hore, hore “. Parabolantennene er ikke stilt inn for å motta lokale TV-stasjoner, men på stasjoner i hjemlandet.

I Frankrike rådes lærere til å unngå forfattere som anses støtende for muslimer, inkludert Voltaire og Diderot, og det samme er i økende grad sant om Darwin. Historien om holocaust kan ikke lenger bli undervist i på grunn av muslimsk overfølsomhet.

I England er shariadomstoler offisielt en del av det britiske rettssystemet. Mange bydeler i Frankrike er forbudte områder for kvinner uten hijab. I forrige uke var en mann nesten døden nær etter å ha blitt banket opp av muslimer i Brussel, fordi han drakk i løpet av ramadan.

Jøder flykter fra Frankrike i hopetall. De er på rømmen fra den verste bølgen av antisemittisme siden andre verdenskrig. Fransk høres oftere og oftere på gatene i Tel Aviv og Netanya, Israel. Jeg kunne holde på i evigheter med historier som dette. Historier om islamisering.

Totalt femtifire millioner muslimer bor nå i Europa. San Diego University har  nylig beregnet at svimlende 25 prosent av befolkningen i Europa vil være muslimer bare 12 år fra nå. Bernhard Lewis har spådd et muslimsk flertall innen utgangen av dette århundret.

Nå er dette bare tall. Og tallene ville ikke være truende hvis de muslimske innvandrerne hadde et sterkt ønske om å integrere seg. Men det er få tegn til det. The Pew Research Center rapporterer at halvparten av franske muslimer ser sin lojalitet til islam som større enn sin lojalitet til Frankrike. En tredjedel av franske muslimer vil ikke protestere mot selvmordsangrep. Det britiske Centre for Social Cohesion rapporterte at en tredjedel av de britisk-muslimske elevene er for et verdensomspennende kalifat. Muslimer krever det de kaller “respekt”. Og dette er altså måten vi gir dem respekt. Vi har muslimske offisielle statlige helligdager.

Den kristen-demokratiske justisministeren er villig til å akseptere sharia i Nederland hvis det blir en muslimsk majoritet. Vi har regjeringsmedlemmer med pass fra Marokko og Tyrkia.

Muslimske krav støttes av ulovligheter, alt fra småforbrytelser og tilfeldig vold, for eksempel mot ambulansearbeidere og bussjåfører, til småskala opptøyer. Paris har sett sitt opprør i lavinntektsgruppens forsteder. Jeg kaller gjerningsmennene “nybyggerne”. Fordi det er hva de er. De kommer ikke til å integreres i våre samfunn, de kommer for å integrere våre samfunn i deres Dar-al-Islam. Derfor er de nybyggere.

Mye av denne gatevolden jeg nevnte er rettet utelukkende mot ikke-muslimer, og tvinger mange innfødte folk til å forlate sine nabolag, sine byer, sine land. Videre, muslimer er nå så mange at de ikke kan bli ignorert.

Den andre tingen du trenger å vite er betydningen av profeten Mohammed. Hans oppførsel er et eksempel for alle muslimer og kan ikke kritiseres. Nå, hvis Muhammed hadde vært en fredens mann, la oss si som Gandhi og Mor Theresa innpakket i en, ville det ikke være noe problem. Men Mohammed var en krigsherre, en massemorder, en pedofil og var gift flere ganger – samtidig. Islamsk tradisjon forteller oss hvordan han kjempet i kamper, hvordan han fikk sine fiender myrdet og selv drepte krigsfanger. Mohammed selv slaktet den jødiske stammen Banu Qurayza. Hvis det er bra for islam, er det godt. Hvis det er dårlig for islam, er det ille.

La ingen lure deg ved å si at islam er en religion. Joda, den har en gud, og det som følger av det, og 72 jomfruer. Men i sin essens er islam er en politisk ideologi. Det er et system som fastsetter detaljerte regler for samfunnet og livet til hver person. Islam ønsker å diktere alle aspekter av livet. Islam betyr “underkastelse”. Islam er ikke forenlig med frihet og demokrati, fordi det det tilstreber er sharia. Hvis du vil sammenligne islam med noe, sammenlign det med kommunisme eller nasjonal-sosialismen, disse er alle totalitære ideologier.

Nå vet du hvorfor Winston Churchill kalte islam “det mest bakstreverske i verden”, og hvorfor han sammenlignet Mein Kampf og Koranen. Det offentlige har helhjertet akseptert den palestinske fortellingen, og ser Israel som den aggressive. Jeg har bodd i Israel  og besøkt det dusinvis av ganger. Jeg støtter Israel. For det første, fordi det er det jødiske hjemlandet etter to tusen år i eksil til og med Auschwitz, for dey andre fordi det er et demokrati, og for det tredje fordi Israel er vår første forsvarslinje.

Dette lille landet ligger på feil side av jihad, islams frustrerende, territorielle forgård. Israel står fremst i frontlinjene mot jihad, som Kashmir, Kosovo, Filippinene, Sør-Thailand, Darfur i Sudan, Libanon og Aceh i Indonesia. Israel er bare i veien, på samme måte som Vest-Berlin var under den kalde krigen.

Krigen mot Israel er ikke en krig mot Israel. Det er en krig mot Vesten. Det er jihad. Israel er bare mottaker for slagene som er ment for oss alle. Hvis det ikke hadde vært noe Israel, ville den islamske imperialismen funnet andre arenaer å frigjøre sin energi og sitt ønske om erobring. Takket være israelske foreldre som sender barna sine til hæren og ligger våkne om natten, kan foreldre i Europa og Amerika kan sove godt og drømme, uvitende om farene som truer.

Mange i Europa argumenterer for å gi opp Israel for å gi etter for klagene fra våre muslimske minoriteter. Men om Israel ble, Gud forby, utslettet, ville det ikke gi noen trøst for Vesten. Det ville ikke bety at våre muslimske minoriteter plutselig ville endre sin atferd, og godta våre verdier. Tvert imot, ville slutten på Israel gi en enorm oppmuntring til kreftene i islam. De ville, og med rette, se bortfallet av Israel som bevis på at Vesten er svak, og dømt til undergang. Slutten på Israel vil ikke bety slutten på våre problemer med islam, men bare begynnelsen. Det ville bety starten på den siste kampen for verdensherredømme. Hvis de kan få Israel, kan de få alt. Såkalte journalister går frivillig med på stemple alle kritikere av islamisering som “høyreekstreme” eller “rasister”. I hjemlandet mitt,  Nederland, ser 60 prosent av befolkningen på masseinnvandring av muslimer som den største av alle politiske feil siden andre verdenskrig. Like fullt mener 60 prosent at islam er den største trusselen. Det er en større fare enn terrorangrep, og scenariet med Amerika som siste mann stående er utbredt. Lysene kan gå ut i Europa raskere enn du kan forestille deg. Et islamsk Europa betyr et Europa uten frihet og demokrati, en økonomisk ødemark, en intellektuell mareritt, og et tap av militærmakt for Amerika – som deres allierte vil vi gjøres om til fiender, fiender med atomvåpen. Med et islamsk Europa, ville det være opp til Amerika alene å bevare arven fra Roma, Athen og Jerusalem…

Kjære venner, frihet er det mest dyrebare av alle gaver. Min generasjon har aldri måtte kjempe for denne friheten, det ble gitt til oss på et sølvfat av folk som kjempet for det med sitt liv. For alle i hele Europa minner amerikanske gravlunder oss om de unge guttene som aldri kom hjem, og hvis minne vi vil ivareta. Min generasjon eier ikke denne friheten, vi er bare dens oppsynsmenn. Vi kan bare overlate dette vanskelig vunnede friheten til Europas barn i samme stand som den ble tilbudt oss. Vi kan ikke inngå avtaler med mullaer og imamer. Fremtidige generasjoner vil aldri tilgi oss. Vi kan ikke sløse bort våre friheter. Vi har simpelthen ikke har rett til å gjøre det.

Vi må ta de nødvendige tiltak nå for å stoppe denne islamske dumhet fra å ødelegge den frie verden som vi kjenner.

Innledning

Jeg klager mye. For mange klager jeg nok alt for mye. På mange måter kan jeg skjønne hvorfor folk mener det. Det kommer rapporter etter rapporter som forteller at Norge er et av de beste landene å bo i, ja kanskje til og med det aller beste.

Og, jeg må jo innrømme at jeg ikke har det vondt her. Mormor fikk plass på gamlehjemmet. Moder’n har fått en haug med hjerteoperasjoner, og er i live i dag, takket være helsevesenet. Selv får jeg sykepenger når jeg er syk, og pensjon når jeg blir gammel. Barna mine har fått eller får utdannelse. Politi og rettsvesen etterforsker og straffer om jeg blir utsatt for noe kriminelt.

Så? Hva har jeg egentlig å klage på? Det kan jo ikke være mye, med tanke på alt det flotte jeg nevnte over?

I korte trekk kan vi summere mine klager opp i det faktum at mormor ikke fikk plass på gamlehjemmet før moder’n nærmest kollapset av slitet med å ta seg av henne. Det var ikke plass. Moder’n måtte til slutt bare reise. Da var det plutselig ledig plass. Moder’ns første operasjon ble ikke utført før det var nær sagt for sent. Hun måtte bli døden nær før noen anså det som viktig å holde liv i en mor som var enslig forsørger for to. Jeg får sykepenger når jeg er syk, men må være syk i over et år før jeg får behandling. Barna mine har lært mindre på skolen enn det jeg gjorde, men skolen koster likevel mer. Politiet etterforsker snart bare bankran og drap. Staten vedlikeholder ikke veier og annen infrastruktur.

En artig historie om ressurser og politi. Vet ikke om den er sann, men uansett er den veldig beskrivende:

En kar våkner en natt og hører noen romstere i garasjen. Han ringer selvfølgelig til politiet. Der får han beskjed om at det er for lite ressurser, og å la kjeltringene holde på, og heller komme ned på stasjonen neste virkedag for å anmelde det.

Noen minutter senere ringer mannen tilbake til politiet, lett indignert.

- Nå kan dere komme og hente likene…

Det tar ikke mer enn noen få minutter, så kryr det av politibiler og ambulanser. I lufta summer det et helikopter. I garasjen sitter to kjeltringer og skrur av deler på mannens bil. Politiet er riktignok lettet over at det ikke har foragått noen drap, men er selvfølgelig forbannet på mannen.

- Jeg syntes du sa du hadde drept dem!

Mannen svarer kaldt og rolig:

- Jeg syntes dere sa dere ikke hadde ressurser…

Dette er kun få ting i dette herlige landet, som ser så flott ut fra utsiden. Problemene er dog så mange at jeg på sett og vis ikke en gang har begynt.

Velferdsstaten

Mange mener nok jeg er gal som er medlem i Det Liberale Folkepartiet. DLF mener at velferdsstaten må bort. Som de fleste andre er jeg ikke helt enig med partiet jeg er medlem i. Jeg kan på sett og vis like tanken på en stat som er bygget opp med noen grunnleggende velferdsordninger. Grunnen til at jeg er medlem i DLF er at jeg mener vi trenger en voldsom liberalisering av samfunnet, og det finner jeg ikke i noen av partiene på Stortinget.

Jeg vil gjerne at barnebarna mine skal få sin utdannelse. Jeg vil gjerne at barna mine skal få sykepenger. Jeg vil gjerne at jeg skal få en operasjon når jeg trenger det. Jeg tar gjerne en betryggende pensjon når jeg blir gammel. Jeg håper også at mamma får plass på gamlehjemmet når det blir behov for det. Jeg vil gjerne at vi alle sammen skal ha veier å kjøre på og frisk vann i springen.

Det er dog et enormt problem med velferdsstaten. Den er rett og slett selvutslettende. Stadig flere ordninger for stadig flere mennesker og grupper, og selvfølgelig kreves det mer og mer.

Noe skal betale for dette. Derfor blir skattetrykket høyere og høyere. Arbeidsgiveren betaler avgift på vårt utførte arbeid. Vi betaler skatt av de pengene vi tjener. Vi betaler nye avgifter når vi bruker pengene. Vi betaler skatt på nytt hvis vi sparer dem i banken eller investerer dem i noe. Og, er det noe til overs når vi dør, så må vi jammen i meg betale ytterligere skatt for å gi dem til våre etterkommere.

Dette må vi altså gjøre til tross for at pengene strømmer inn fra Nordsjøen, og til tross for at vi har nærmere 3.000 milliarder i oppsparte midler.

Når du tror du har betalt nok skatt for å dekke alle disse utgiftene velferdssamfunnet har pådratt seg, så oppdager du at det ikke holder. Dette merker du på to måter. Først ved at kvaliteten på absolutt alt synker, så ved at du faktisk må betale for de tjenestene som i vårt velferdssamfunn er ‘gratis’.

Tror du skatten og oljen holder til å betale for legetimen din? Neida. Et legebesøk på 6 minutter koster deg 170 kroner. Tror du at skatten og oljen holder til at staten kan bygge veier og holde infrastrukturen oppdatert? Neida. Du må betale bompenger for å kjøre på ordentlige veier. Tror du skatten og oljen holder til at du får hjelp av politiet når du ringer fordi du hører uvedkommende romstere i leiligheten din på natterstid? Nei, er du gal? Skal du ha den type hjelp må du gå til private vaktselskaper og betale for det selv.

Propagandaministeriet

Nordmenn har de siste 20 årene fått et slags informasjonssjokk. Fra å være et land med en TV-kanal som sluttet sine sendinger kl. 22:30 om kvelden og som silte sin informasjon så godt at de ble kalt Arbeiderpartiets Rikskringkasting (ARK) i stedet for Norsk Rikskringkasting, har vi i dag et vell av TV-kanaler og vi kan se på TV døgnet rundt. Vi har fått internett og kan lese nyheter og artikler fra hele verden. Man skulle i alle fall tro at vi fikk informasjon nok til å reflektere litt over ting.

Hvem er det som formidler den informasjonen vi tar til oss? Det er det som er vikitg å tenke på, ikke hvor stor mulighet til å innhente informasjon. I dag er det fremdeles NRK som har den største tilliten av nyhetsformidlerne. TV2 kommer et stykke bak. I tillegg har vi aviser som Aftenposten, Dagsavisen, VG og Dagbladet.

Virkelighetsformidlerne i NRK er i stor grad gamle AKP-ml’ere. A-pressen eier TV2. Til og med i Høyreavisen Aftenposten er det nå en redaktør med bakgrunn i AKP-ml. Dagbladet har hatt sin(e) AKP-ml-redaktører. A-pressens ‘hovedavis’ Dagsavisen, har en gammel Ap-mann som redaktør. Avisen lever i beste velgående, og får noe sånt som 400.000 per ansatt i statsstøtte. 40 millioner kroner går med til å opprettholde en avis som ingen vil ha, bare fordi man har et så brennende stort ønske om å spre den riktige informasjonen.

NA24 hadde et oppslag om journalisters politiske ståsted her for noen dager siden. Dette viser at de rødgrønne hadde fått omtrent ¾ av stemmene om journalistene hadde bestemt. Høyresiden ville mer eller mindre blitt borte. Høyre ville fått 26 representanter og Frp ingen. SV ville fått 39 representanter og galematiaset Rødt hadde fått 9 representanter. Undersøkelsen som viser detter er foretatt av Frank Aarebrot sammen med Respons.

Propagandaen vi blir utsatt for starter dog lenge før vi begynner å se på TV-nyheter eller lese aviser. Det er ikke mange dagene siden vi så oppslag i avisene om venstrevridde skolebøker. Fra barnehagen av lærer vi hva som er politisk riktig. Andre ting er uvesentlige. Hvem er det som blir barnehagetanter og skolelærere? I stor grad er det rimelig venstrevridde raddiser som mener de predikerer den ene og sanne lære.

Dette vil si at vi helt fra barnsben av blir opplært til å akseptere samfunnet vi bor i og til å ikke klage over alt det flotte vi får ‘helt gratis’.

I tillegg til at mediene kommer med ‘den rette lære’ holder de jo også tilbake informasjon. Ikke bare mediene, men også Storting og regjering. Ved valget i 2009 forelå det en rapport fra Riksrevisjonen om Norges tilstand. Rapporten var knusende i sin dom. Fikk vi se den før valget? Neida. Slike rapporter er det nemlig bestemt at vi ikke skal få dersom det er et nært forestående valg. Vi skal altså følge den rette læren og stemme på de riktige partiene, og selvfølgelig gjøre dette uten å mukke, selv når vi vet at de hemmeligholder negative rapporter. Og, som vi alle så i 2009, så virker det.

Hvor ofte finner du artikler i avisene eller ser innslag i TV om innvandringsproblemene? Joda, de viser av og til litt, men står dekningen i forhold til de reelle hendelsene? Hvor er rapporteringen fra Rosengård i Malmö? Fra Nørrebro i København.Man skal ikke leve i virkeligheten, men i de rødes fantasiverden.

Et eksempel på dette er Jens Brun Pedersen. Han er en fremtredende person fra Human-Etisk Forbund, som har vært deltaker i forumet Verdidebatt.no, et nettsted drevet av Vårt Land.

Her om dagen kom det et illsint innlegg fra Brun Pedersen på forumet. Det har nemlig kommet frem at det er forskjell på rasers intelligens. Dette er dokumenterbart, og Brun Pedersen aksepterer dette, men er ikke villig til å diskutere det. Han har trukket seg fra all diskusjon på Verdidebatt.no og krever til alt overmål at de sletter alle hans tidligere innlegg. Man vil liksom ikke forholde seg til virkeligheten, men ønsker å fortsette i en naiv verden.

Vi kan jo også se litt på ‘Hjernevask’, programserien til Harald Eia. De som så disse programmene må være enig med meg i at norske kjønnsforskere forsker mer på hvordan de kan tilpasse likestillingen inn i politikken enn på reelle kjønnsforskjeller. Forskningen deres ble i stor grad sablet ned at alt fra logisk tankegang til internasjonale, anerkjente forskere som mente det stikk motsatte av våre ‘samfunnstilpassere’.

Her om dagen kunne vil lese i Klassekampen (!) om Mari Morken som ikke orket å gå på skolen i Groruddalen lenger, fordi hun ble mobbet. Mobbet fordi hun var lys i huden og hadde lyst hår. For alt for mange av våre nye landsmenn er nemlig slikt ensbetydende med å være alt fra lett på tråden til å være en hore. Mari byttet til en vestkantskole. På vestkanten er de nemlig fritatt for våre nye landsmenn, og Mari kunne igjen konsentrere seg om skolearbeidet.

Vår kunnskapsminister er mot privatskoler, og vil helst legge ned alle som en. Man skal gå i hennes middelmådighetsskole, som hun er mer eller mindre helt åpenbar om. Likevel overkjører hun Oslo kommunes nei til en islamsk skole i Oslo. Derfor vil skolen, som hun stolt kan fortelle skal hete ‘Fredsskolen’, holde sitt første skoleår fra høsten. Islam betyr nemlig ‘fred’ for de rødgrønne. For alle oss andre som gidder å røre en finger for å komme i kontakt med virkeligheten, betyr islam ‘underkastelse’ og ikke fred. Å blande islam og fred er en stor skam. Det kan vi se litt på i neste avsnitt.

Islam og de røde

Helt siden begynnelsen på 70-tallet har vi hørt hvordan vi blir beriket av våre ikke-vestlige, nye landsmenn. De kommer med arbeidskraft, ny kultur og mye annet godt, og vil berike vårt samfunn. Vi skulle alle få det så flott i vårt fargerike og multikulturelle Norge. Og som gode nordmenn skal vi selvfølgelig hjelpe flyktninger.

Nå er det 2010 og vi hører de samme ordene enda. Fargerikdom. Mulitkulturalisme. Berikelse. Arbeidskraft. Fred. Flyktninger.

Har vi blitt beriket av fargene og multikulturen? Jeg vil ikke si det. Ser vi bort fra at vi har fått kebab og restauranter av alle nasjonaliteter også i Norge, så er berikelsen liten. Den andre siden ses ikke så ofte på. Det står ett og annet innslag om asylsøkere som selger hasj under en bro i Oslo, men det store bildet gis aldri. Det bildet som viser undertrykkelse av kvinner og barn, overfallsvoldtekter, narkosalg og narkosmugling, voldsepisoder, organisert kriminalitet osv., altså de samlede negative sidene ser vi aldri oppslått over en forside på en avis eller hører noen politikere (med makt) snakke om.

Vi hører bare om hvor flott det er fordi vi trenger innvandrere som arbeidskraft. Arbeidsinnvandring ser vi hver dag. Får du servert en øl eller en middag ute, er sannsynligheten gedigen for at du får det servert av en svenske. Bygger du hus kan du være sikker på at polakker er involvert. Men, hva med disse ikke-vestlige, altså i stor grad da muslimer?

Jeg tror jeg er nærmere sannheten i mine innlegg Den islamske trussel (del 2, del 3,) Eurabia, Det Muslimske Brorskap og The Project (del 2) enn de røde er når de forherliger både ikke-vestlig innvandring og islam så til de grader som de gjør.

Den norske befolkningen har et nettobidrag (altså skatt og avgifter betalt minus utgiftene ved å ha deg i sving) på 8.956 kroner. Ser man på innvandrerbefolkningen generelt er nettobidraget 2.633 kroner. Ikke-vestlige innvandrere har et nettobidrag på -7.679 kroner. Ikke-vestlige innvandrere betaler 52% mindre i skatt enn personer med norsk bakgrunn.

Tar man i betraktning at de ikke-vestlige trekker snittet ned, kan vi mest sannsynlig regne med at hver innvandrer som kommer, stryker en ‘nordmanns’ økonomiske verdi ut. Legger man i tillegg ved en del utgifter forbundet med ikke-vestlig innvandring på nettopp de ikke-vestlige innvandrerne, får man helt ufattelige tall. Innvandringsprosjekter får over 9 milliarder kroner hvert år over statsbudsjettet. Nesten like mye som politi og mer enn NAV!

Det vi gjør er altså å betale for å få islams intoleranse, flere voldtekter, mer kriminalitet osv, og så få vi hele tiden høre at dette er flott for oss.

Når det gjelder arbeidskraft faller dog argumentet egentlig på seg selv. Arbeidskraften vi trenger i årene fremover har vi og myndighetene visst om i lang tid. Da tilrettelegger man for flere barn, så enkelt er det. Da hadde vi hatt drosjesjåfører og vaskehjelp uten ‘å måtte’ importere det.

Tilbake til velferdssamfunnet

I Norge er det cirka 20.000 somaliere. Disse somalierne har rundt 85 interesseorganisasjoner. Alle disse får statsstøtte. Pakistanere har sine egne organisasjoner, og vi kan bare fortsette hele runden. Alle får litt. I Oslo er det et sted mellom 40 og 50 moskéer. De fleste, om ikke alle, får statsstøtte.

Med nærmere 20.000 ikke-vestlige innvandrere hvert år, er det ikke vanskelig å se hvilken vei dette går.

Jeg trekker frem dette med innvandrere spesielt fordi jeg mener det har blitt slik at den norske stat, altså vårt forsikringsselskap betaler ut erstatning til de som ikke har betalt premie på bekostning av gamle kunder med en plettfri betalingshistorie.

Det går omkring 25 milliarder i året til uhjelp, direkte og indirekte. Dette til tross for at flere og flere, selv i ulandene, mener at det ikke hjelper, snarere tvert i mot.

Utgiftene til å drive det norske helsevesenet økte fra 50 milliarder i 2002 til 107 milliarder i 2009. Likevel står over 200.000 nordmenn i helsekø, og belaster samfunnet med sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Politiet trenger stadig mer penger for å handskes med økt kriminalitet, ha tid og ressurser til å plage narkomane og selvfølgelig jakte på de styggeste trollene av dem alle, nemlig horekundene. Etterhvert som vi forbyr mer og mer og lager flere og flere regler, må vi ha flere og flere og mer og mer for å overholde reglene. Stat og kommune blir dermed stadig større arbeidsgivere, og får dermed høyere utgifter.

Det er snart ikke mer å ta av. De kan ikke skatte oss over 100%. De kan ikke få solgt mer olje. Det pumpes for fulle mugger allerede. Det tas allerede ut nærmere 100% av overskuddet i statlig eide bedrifter.

Når Jens ser den ene veien har vi råd til alt. Etter dette famøse utspillet av forskeren ved NTNU har det fremkommet at noen kommuner går så langt som å legge gratis førerkort inn i innvandringspakka si. Broer og tunneller i halvveis folketomme øyområder på Vestlandet er helt greit. Vi har råd til opera.

Man sparer ikke inn på fjollete ordninger. Neida, skal det spares, så er det i de grunnleggende ordningene. Skolen er reformert til det dårligere. Helsevesenet er reformert til det rotete. Sykeordningen er reformert uten noen stor reform, bare administrasjonskostnader. NAV er reformert og virker knapt lenger. Politiet har ikke ressurser.

Det som skjer er i praksis at vi bruker opp pengene våre på ordninger vi ikke vil ha, ikke trenger og som langt fra er i det store fellesskapets interesse. Og for å få råd til alt dette, må vi skrenke inn i de ordningene vi vil ha, trenger og som er i fellesskapets interesse.

Til helvete på første klasse

Historisk sett har alle land/sivilisasjoner gått dukken etter et økonomisk evetyr grunnlagt i begrensede naturressurser. Jeg er ikke av dem som tror det er noen nærstående oljekrise, det er nok mye igjen. Likevel vil det gå tomt en dag. Da forsvinner 20-30% av Norges inntekter.

Det er jo nettopp det vi har oljefondet til, sier du sikkert nå. Vi har sett hvor mye Kristin Halvorsen måtte hente ut av det for å få årets budsjett i boks. Det var så mye at hun måtte bytte stol for å slippe unna ansvaret. Vi har også sett hvor fort dette fondet kan krympe i verdi under finanskrisen. Nå har Hellas klappet sammen, og mange snakker om Spania og Portugal som neste land ut i et finansielt helvete.

Det er ingen grunn til at ikke det samme skal skje med oss. Med litt mer penger vil det bare være snakk om å holde ut litt lenger. Det går til helvete på første klasse. Når jeg klager i denne bloggen, klager jeg ikke på klassen, men på det faktum at det går til helvete. For meg er det nemlig liten trøst at jeg kan ha det bra på veien dit.

Men, hva kan en liten brumlefant gjøre mot raddisene som har gjennomsyret alt fra skoleverk og informasjonskanaler til maktposisjoner?

Ingenting. I alle fall ikke stort mer enn å skrive en samfunnskritisk blogg med et håp om at noen er enig med meg. Kanskje kan vi en dag bli så mange at vi kan oppleve et samfunn som forholder seg til virkeligheten og ikke til en oppkonstruert lykkedam av snillisme, ignoranse, naivitet, og gule, kvekkende plastender.

Kan det snus?

Jada. Men det må noe i nærheten av en revolusjon til. Folk må rett og slett våkne av den behagelige dvalen som dette velferdssamfunnet har skapt og skjønne hva som har skjedd og hva som kommer til å skje.

Vi har, som folk, blitt et slags fuglerede fullt av fugleunger som sitter med nebbet i været, og er fornøyd fordi det kommer mat. Vi lar verden utenfor passere, vel vitende om at vi har folk som ordner opp for oss. Da er det ikke så nøye om de lyver og holder oss for narr.

En endring av dette systemet får man ikke til ved valg. Om så Frp hadde fått over 50% av stemmene ved neste stortingsvalg, og de hadde fått føre sin ‘høyreekstremistiske’ politikk ville ikke dette løst seg. Dette krever en endring i holdning og oppfatning i folket, og ikke minst evne og vilje til å si fra. Vi har over år blitt fritatt for ansvar for vår egen livssituasjon. Vi har mistet troen på vår egen innvirkningskraft. De som har forsøkt å gjøre noe, har fort skjønt at det har vært lurest å stille seg pent inn i rekken igjen.

Jeg sitter ikke med fasiten. Det eneste jeg vet er at vi hadde hatt et bedre samfunn om vi hadde kvittet oss med uærlige og urettferdige politikere og sett litt mindre på hva som er bra for de få, og heller konsentrert oss om hva som er bra for de fleste. Jeg vil heller ha det litt dårligere og unngå konkursen, enn å sitte med nesa i sky på veien ned.

Punkt nr. 7.

Å godta prinsippet om midlertidige samarbeid mellom islamske bevegelser og nasjonalistiske bevegelser i den brede sfæren og med et felles ståsted slik som kampen mot kolonialisme, forkynnelse og den jødiske staten, uten at man trenger å danne varige allianser. Dette vil kreve begrenset kontakt mellom visse ledere, slik at disse kontaktene ikke bryter Sharialoven. Likevel må man ikke gi dem troskap eller for mye tillit, med tanke på at den islamske bevegelsen må følge de opprinnelige intensjonene og den retningen som er staket ut.

Elementer

Kombinere all innsats mot  det øverste av ondskapens krefter i samsvar med prinsippet om at en må bekjempe et onde med et mindre onde.

Begrense samarbeidet med ledelsen slik at man må forholde seg til et begrenset antall individer. Dette for å maksimere nytte og få færrest mulige ulemper.

Arbeide mot målene som tidligere er definert for Dawa.

Prosedyrer

Lage en studie for å vurdere områder med gjensidig bistand mellom islamske og andre bevegelser og trekke lærdom fra det.

Studere de områdene som tillater samarbeid, og definere grensene.

Studere filosofi og planer og andre bevegelser.

Foreslåtte tiltak og oppdrag

Hvert land bør utrede de fremtidige mulighetene for å styrke interne samarbeid.

Det blir en del gjentakelser eller opperlappinger her. Samtidig er det ikke alltid like enkelt å oversette arabisk, hvor mye kan bety det samme, men likevel være veldig forskjellig avhengig av ‘settingen’. Vi går videre.

Punkt nr. 8.

Å mestre det muliges kunst på midlertidig basis, uten å misbruke de grunnleggende prinsippene, med tanke på at Allahs læresetninger alltid gjelder. Man må jobbe for det som er egnet og forby det som ikke er det, og alltid gi en dokumentert mening i henhold til sharia. Men vi bør ikke se etter konfrontasjon med våre motstandere, på det lokale eller globale skala, noe som ville være uforholdsmessig og kan føre til angrep mot dawa eller dens disipler.

Elementer

Vurdere utdanning av individer men på en slik måte at man avstår å bruke typisk moderne utdanning som ikke samsvarer med virkeligheten, som er blottet for fleksibilitet og kan ha alvorlige konsekvenser som for eksempel en konflikt mellom individer på grunn av enkelte kommentarer eller en enkel feil.

Gi et dokumentert og vitenskapelig syn i form av taler, kommunikeer og bøker, som alle bærer på hendelser som er viktige for ummah. (Ummah = samfunnet, fellesskapet, nasjonen, riket.)

Unngå at bevegelsen sårer seg selv med store konfrontasjoner, noe som kan oppmuntre motstandere til å gi den et dødelig slag.

Prosedyrer

Gjennomføre studier for å evaluere erfaringer fra islamistiske bevegelser for å unngå fatale feil.

Utvikle pedagogiske metoder som er eksemplariske, realistiske og tro mot våre prinsipper, for å gi en fleksibilitet som er tilstrekkelig til at de skjønner at de står overfor virkeligheten.

Foreslåtte tiltak og oppdrag

Utvikle og initiere programmer for de trofaste og gå følsomt videre med følsomhet mot grunnleggelsen, basert på tidligere erfaringer.

Forberede enkeltpersoner i henhold til moderne pedagogiske metoder.

Man er åpenbart opptatt av utdanning og opplæring. Men, hver gang man nevner dett, så legger man begrensninger på opplæringen. Tidligere har vi sett at man skal avstå fra å bruke moderne lærdom og metoder. Her er det i første rekke snakk om å lære opp ‘arbeiderne’, altså de som skal gjøre jobben. Man skjønner likevel at hele utdanningssystemet vil endres, og det man skal lære er i henhold til Allah, Koranen og sharia.

Punkt nr. 9.

Bygge en permanent styrke for den islamske Dawa og støtte bevegelser engasjert i jihad over hele den muslimske verden, i varierende grad, men dog så langt som mulig.

Elementer

Beskytte Dawa med den styrken som er nødvendig for å garantere dens sikkerhet på lokalt og internasjonalt nivå.

Komme i kontakt med alle nye bevegelser engasjert i jihad, overalt på planeten, og med muslimske minoriteter, og å lage lenker som er nødvendige for å etablere og støtte samarbeid.

For å opprettholde jihad og våkenhet i hele ummah.

Prosedyrer

Danne en autonom sikkerhetsstyrke for å beskytte dawa og dens disipler lokalt og globalt.

Studere bevegelser engasjert i jihad i den muslimske verden, også blant muslimske minoriteter for å forstå dem bedre.

Foreslåtte tiltak og oppdrag

Bygge broer mellom bevegelser engasjert i jihad i den muslimske verden, og mellom muslimske minoriteter, og å støtte dem så langt som mulig innenfor en ramme av samarbeid.

Du vil ofte høre at dine argumenter faller på sin egen urimelighet, fordi muslimer ikke klarer å samarbeide. Muslimene er fulle av hat, og alle andre har skylda for deres miserable liv og kår. Her kan vi imidlertid se at muslimene enes om denne oppgaven, selv om de hater hverandre like mye som de hater oss (vantro).

Punkt nr. 10

Bruke mangfoldige og varierte overvåkingssystemer flere steder, for å samle informasjon og ta i bruk et effektivt varslingssystem til bruk for den globale islamske bevegelsen. Faktisk er det slik at overvåking, politiske beslutninger og effektiv kommunikasjon utfyller hverandre.

Elementer

Lage politiske beslutninger om å samle inn viktig og presis informasjon.

Skape forvirring rundt den islamske politikken, slik at den i stor grad og på en effektiv måte blir dekket av media.

Prosedyrer

Opprette et moderne overvåkingssystem ved hjelp av avansert teknologi (muligens skapt på forsknings- og utdanningssentrene nevnt tidligere).

Skape et effektivt og seriøst mediasenter.

Foreslåtte tiltak og oppdrag

Å advare muslimer om farene som truer dem og de internasjonale konspirasjoner som er rettet mot dem.

Gi vårt syn på aktuelle hendelser og fremtidige oppgaver.

Vi er redde for overvåkingssamfunnet i dag. Det virker jo som en lek i forhold til dette. Overvåkingen er ikke til for å passe på muslimene men oss vantro, som konspirerer mot deres, eller kanskje helst Allahs vilje.

Punkt nr. 11.

Godkjennelse av palestinernes sak som del av en verdensomspennende islamsk plan, på et politiske plan og ved hjelp av jihad, fordi det fungerer som hjørnesteinen i revitaliseringen av den arabiske verden i dag.

Elementer

Gi verden et islamsk syn på alle områder, med tanke på problemer og løsninger i forhold til den palestinske spørsmålet, basert på forskriftene av islam.

Forberede samfunnet av troende til jihad for frigjøringen av Palestina. Lede Ummah mot å realisere planene i den islamske bevegelsen framfor alt om seieren er vår, hvis Gud vil det.

Opprette en beskjeden kjerne av jihad i Palestina, og å gi næring det for å opprettholde flammen som vil lyse veien mot frigjøringen av Palestina, og for at det palestinske årsak vil holde ut til det øyeblikk frigjøringen kommer.

Prosedyrer

Samle inn nok midler til opprettholdelse av jihad.

Gjennomføre en studie av situasjonen til muslimer og fienden i det okkuperte Palestina

Foreslåtte tiltak og oppdrag

Gjennomføre undersøkelser om jødene, fiender av muslimer, og om undertrykkelse påført av disse fiendene på våre brødre i okkuperte Palestina, i tillegg til forkynnelse og publikasjoner.

Kjempe mot følelser av kapitulasjon blant Ummah, å nekte nederlag, og å vise at forsoning med jødene vil undergrave vår bevegelse og dens historie.

Utføre sammenlignende studier om korstogene og Israel, og den seieren som islam vil vinne.

Opprette islamistceller i Palestina, og støtte dem slik at de dekker alle okkuperte områder i Palestina.

Opprette en kobling mellom mujahedin i Palestina og meningsfeller i hele den islamske verden.

Ernære en følelse av bitterhet i forhold til jødene og nekte all sameksistens.

Nå kommer det seg litt. Sameksistens med jøder kommer ikke på tale. Jødene er noen skikkelige fælinger. Jeg mener å huske å ha hørt om en kar med de samme meningene tidligere. Ettersom vesten støtter disse jødene og landet deres, så er vi ikke noe bedre selv. Palestina-saken skal frontes og brukes som vektstang, da dette omtrent er det eneste punktet der vi vestlige har et snev av forståelse. Det vil si, de som ligger lengst til venstre.

Punkt nr. 12

Være selvkritisk og permanent evaluere den verdensomspennende islamske politikk og dens mål, dens innhold og dens prosedyrer for å forbedre den. Dette er en plikt og en nødvendighet i henhold til forskriftene av Sharia.

Elementer

Gjennomføre konstruktiv selvkritikk for å unngå fallgruvene.

Fortsette med konstant evaluering på et vitenskapelig grunnlag,  for deretter å tillate videre bygging av politiske synspunkter.

Forbedre islamske regler og å dra fortjeneste fra tidligere erfaringer. Det må være et klart og avgjørende mål.

Prosedyrer

Evaluere dagens praksis og resultater fra tidligere erfaringer.

Spørre tjenestemenn i de ulike landene om å gi sine synspunkter på retning, metoder og resultater.

Foreslåtte tiltak og oppdrag

Produsere et offisielt dokument om global islamsk politikk.

Gjøre land, embetsmenn og folk klar over politikken.

Begynne å anvende reglene, og vurdere dem årlig og for å forbedre dem om nødvendig.

Ja, det var alle 12 punktene. Det virker kanskje ikke så dramatisk når man leser gjennom det, men det som står her må leses i samband med realitetene. Dokumentet er datert i desember 1982. Når begynte den massive innvandringen? Den startet noe tidligere enn dette, men det har nok foreligget en del utkast som har blitt spredt blant brødrene tidligere enn dette ferdige dokumentet. Dessuten er det vel også sånn at innvandringen til Vesten ikke virkelig eksploderte før på 80-tallet.

Vi ser samtidig at striden rundt Israel og Palestina ikke er ment å få en løsning, da Palestina skal brukes for det det er verdt. Jeg kan styre min begeistring for Israel og mener ofte de skyter spurv med kanoner, men jeg er ikke dummere enn at jeg skjønner at et land må få lov til å forsvare seg mot banditter og terrorister. På et TV-program som gikk på NRK nylig oppga en palestinsk dame som organisert selvmordsbombere at 75% av palestinske jenter gjerne ville bli martyrer og bombe seg selv. Den største grunnen til at de ikke gjør det, er faktisk at de er redde for at kroppsdeler skal synes etter sprengningen, slik at menn da kan se huden deres. Selv etter at de er sprengt i filler er altså tildekning vikitg for å slippe å bli sett på som et sexobjekt…

Hatet mot et folkeslag er etter min mening ikke akseptabelt, og jeg føler at enhver muslim som ikke tar et oppgjør med denne fascismen må holde kjeft når det gjelder rasismeanklagene som har en tendens til å komme om man kritiserer dem litt.

Dokumentet levner liten vil om målet, et globalt samfunn basert på islamistiske idealer. Dette er jo egentlig ikke overraskende, da det bare er Allahs vilje manifestert i et menneskeskapt dokument, og altså systematisering av et arbeid som egentlig har pågått siden kamelrytteren Muhammed tyranniserte seg til makten på den arabiske halvøy. Arbeidet har imidlertid kommet i skyggen av nedgangstider for islam, diverse kriger og manglende fokus grunnet andre verdensbegivenheter.

Dokumentet viser også litt av hva som har skjedd, og man kan bare følge historien og se etter en rød tråd. Jødehatet er ikke noe nytt. Iveren etter å vinne (tilbake) land er ikke noe nytt. Iveren etter makt, gjerne ved bruk av terror og frykt er ikke noe nytt. Islamske organisasjoner popper opp som paddehatter i de fleste vestlige land, ikke bare her i Europa, men også i USA, eller Mrika, som de kaller det. De fleste har utgangspunkt i brorskapet.

Det går i jihad hele veien, og som kjent er jihad kampen for gud, og for å oppnå den riktige troen. Dette gjelder muslimen selv, som skal være ren i sin tro, men også arbeidet med å omvende oss vantro, altså dawa. Selv tolker de dawa som at det er en invitasjon, men folk som er ved sine fulle fem konverterer ikke til dette galskapen av et sammensurium av religion og samfunnsideologi. Dermed blir dawa sikkert ikke helt invitasjonsaktig. Det vil si, jeg er jo selv bedt på et dialogmøte med muslimer. Meningen med dette er jo å få meg til å slutte med min kritikk, og få mer forståelse for fascismen, overtroen, undertrykkelsen og terroren de driver med.

Videre kan vi se hvordan de retter seg inn mot media og styrende organer. Bearbeidelsen av media er etter min mening relativt vellykket. Det er ikke ofte du kan lese noe negativt om islam i avisene. Når det er noe, så blir muslimene ofte delt i to, nemlig ekstreme og moderate. Det er selvfølgelig alltid de ekstreme som driver med denne terroren, mens de moderate ikke støtter den. Men, jeg har fremdeles til gode å se en muslim fordømme muslimske terrorhandlinger på en troverdig måte. Hadde kristne stått for den samme terroren, vil jeg anta at fordømmelsene hadde sittet løst, slik den gjorde mot IRA. Problemet med muslimer er at de smiler til kameraet og fordømmer på den mest forsiktige måten, men så fort kameraet er avslått og mediene er borte, jubles det over en viktig seier. (Søk på ‘taqiyya’ her på siden eller på Google.)

De jobber altså for å innføre sharia. Sharia er lovtekster trukket ut av Koranen, altså Allahs anbefaling. Dette omhandler nokså mange aspekter ved livet, som retten til skilsmissebarn, ekteskap, skilsmisser, arv og skifte, og ikke minst et straffesystem som er nokså uggent. Jeg er ikke fornøyd med vårt enorme utvalg av lover og restriksjoner, men er overlykkelig over å bo i et land med et lovverk som er noenlunde tilpasset tidsalderen vi lever i. Sharia er, som en følge av at det er Allahs egne ord, ikke mulig å endre og dermed lite diskutabel. Jeg har jo tidligere skrevet om en 13 år gammel jente i Saudi-Arabia som skulle bli/har blitt straffet med piskeslag for å ha tatt med en mobiltelefon på skolen. Blir du voldtatt må du ha fire vitner til voldtekten. Har du ikke det, vil du mest sannsynlig bli dømt for å ha hatt sex utenfor ekteskapet.

(For menn er det heller ikke lov med sex utenfor ekteskapet. Dette er løst ved ‘korttidsekteskap’. Tro det eller ei…)

Vi vil fremover se stadig flere muslimer i avgjørende roller i politikk og næringsliv. Mange muslimer overgår oss når det gjelder vilje til å ta utdanning, da de har skjønt at kunnskap er makt. Dette er jo ikke helt i tråd med islam, der du egentlig bare skal grave litt i jorda for å dyrke din egen mat. Men, i krigen mot oss vranglærte er alt lov.

Mange muslimer vil nok avradikaliseres over noen år eller generasjoner. Dette er i alle fall et vektig argument blant innvandringsforsvarere og religionsforsvarere. Det er for så vidt greit, men problemet er at langt flere radikaliseres. Londonbomberne var født i England. Det vil si, en av dem ble født på Jamaica, men flyttet til England da han var fire-fem år. Man er ikke direkte avradikalisert når man sprenger t-baner og busser fulle av folk i lufta. I USA har man avslørt 31 saker der det er planlagt relativt ‘friske’ planer for terror, og CIA mener at terroren i fremtiden vil komme innenfra, altså utført av egne landsmenn, bestående av innvandrere eller konvertitter.

Veldig mange av de 12 punktene er godt i gang. Sammenlign dem med det som skjer. Tenk på Hitlers nazi-Tyskland, og spør deg selv hvorfor ingen gjør noe. Når man ikke vil lære av historien, så vil man få den midt i trynet.

I november 2001, bare to måneder etter angrepet på WTC i New York City var jakten på terrorister og bakmenn selvfølgelig godt i gang over hele verden. Sveitsisk politi raidet hjemmet og arbeidsplassen til Yousef Nada, direktør i Al-Taqwa, en bank som har samarbeidet med brorskapet i over 50 år. Under raidet fant man et dokument skrevet på arabisk. I dag foreligger det selvfølgelig oversettelser, og alle etterretningstjenester i den vestlige verden har nok lest dette dokumentet. I mitt innlegg ‘Eurabia’ forklarer jeg litt om hvorfor muslimenes mål aldri blir diskutert åpent av ansvarlige politikere, og man kan selvfølgelig heller ikke forvente at de skal reagere, selv om det altså foreligger forholdsvis konkrete planer for overtakelse av Både Europa og USA. Det beste av alt er at vi finansierer overtakelsen selv, ved oljekjøp og en haug med andre handelsavtaler.

Før jeg begynner med selve prosjektet vil jeg ta opp en vesentlig ting. I 1938 var det ingen som anså Hitler eller nazi-Tyskland som noen stor fare. Året etter begynte Tyskland å invadere land, og den andre verdenskrig var et faktum. I dag er det ingen ansvarlige som anser islam som noen stor fare. Det er bare folk som meg som skriker, og vi blir sett på som ekstremister og rasister.

Dokumentet begynner som alle andre uttrykk i islam, der man knapt kan si en setning uten å hedre den maktyke kamelrytteren som levde for 1400 år siden eller guden han tvang folk til å tilbe:

‘I Allahs navn, den barmhjertige og velgjørende’

Dokumentet er datert 1. desember 1982, og fortsetter med en urovekkende innledning:

Denne rapporten presenterer en global visjon om en verdensomspennende strategi for politisk islam. Lokale islamske retningslinjer vil bli utarbeidet i de ulike regionene i samsvar med retningslinjene. Rapporten er laget for å definere utgangspunktet i den politikken, for å sette opp utgangspunkter og de viktigste prosedyrer knyttet til hvert utgangspunkt. Til slutt foreslår vi flere oppdrag i form av eksempler. Måtte Allah beskytte oss.

Oh yes. For så vidt ikke noe poeng i at Allah er med. Myndighetene i de fleste vestlige land rikker jo ikke en finger. Om de gjør noe, så er det jo å ta disse fascistene under sine vinger.

Dokumentet består av 12 punkter. Under hvert punkt er det elementer og prosedyrer som utdyper litt, og som kommer med forslag til hvordan man skal gjennomføre dem.

Punkt nr. 1.

Å kjenne terrenget slik at man kan komme frem til en holdbar metodikk for planlegging og gjennomføring.

Elementer

Kartlegge innflytelsesrike faktorer i verden, enten de opptrer som islamske krefter, uønskede krefter, eller nøytrale krefter.

Bruke nødvendige vitenskapelige og tekniske midler for planlegging, organisering, gjennomføring og oppfølging.

Prosedyrer

Lage observasjonssentre for å samle og lagre informasjon for alle nyttige formål, om nødvendig å stole på moderne teknologiske metoder.

Lage sentre for studier og forskning og produsere studier om den politiske dimensjonen av den islamske bevegelsen.

Foreslåtte tiltak og oppdrag

Kartlegge religiøse og ideologiske doktriner i verden som har en global visjon fra 100 år siden til vår tid, og analysere dagens situasjon i lys av dette, ta hensyn til endringer i både det som skjer og er spådd.

Kartlegge doktriner av den muslimske verden.

Kartlegge islamske bevegelser i den muslimske verden.

Gjennomføre suksessive politiske og vitenskapelige studier i forskjellige islamske områder, de som gjelder mer spesielt for aktuelle hendelser.

Gjennomføre en vitenskapelig studie som tar for seg historien til moderne islamske bevegelser, og bruke den.

Dette er jo ting som allerede er i gang. Muslimene får flere og flere stillinger i samfunnet og har i dag flere samlingssteder enn nordmenn, og de mingler mer i grupper enn oss. Det er moskéer, foreninger, klubber og forbund, og alle blir brukt til å utveksle informasjon. Lignende opplegg er selvfølgelig like utbredt i andre land i Vest-Europa.

Punkt nr. 2.

Å bevise alvoret og seriøsitet i arbeidet

Elementer

Klargjøring av de viktigste målene i dawa*, samt klargjøre de midlertidige mål, noe som nødvendiggjør utbytting, kanalisering og orientering av arbeidet og den energien som legges ned i dette mot det fastsatte målet.

Vie tilstrekkelig innsats til tjenesten for Allah og koordinere innsatsen mot et enhetlig mål.

Vie tilstrekkelig tid.

Bruke penger i den grad det er mulig.

* dawa = En muslims arbeid for å få oss vantro til å akseptere ‘sannheten’ i deres religion.

Prosedyrer

Utnytte all arbeidskraft til dawa, hver på sitt nivå. Kriteriet om effektivitet er gitt ved at hver må være viet til oppgaven som han er tildelt.

Mobilisere flest mulig støttespillere og tjenestemenn.

Samle penger effektivt, kontrollere kostnader og investere i interesse og pågangsmot.

Foreslåtte tiltak og oppdrag

Gjennomføre en kartlegging av arbeidere, og besørge at passende menn er på passende sted til riktig tid.

Etablere planer for arbeidere og spesialister, slik at deres innsats utføres med god dømmekraft og til riktig tid, altså passende tiltak til riktig tid.

Engasjere økonomiske institusjoner tilstrekkelig til å støtte saken økonomisk.

OK. Nå har vi kommet et stykke på vei. Vi har altså klargjort hva målet er, og det er å underlegge seg den vestlige verden, i dette dokumentet Europa. (Jada, det finnes et eget dokument som beskriver planene for overtakelsen av USA. Videre skal vi overbevises om at islam er noe flott og akseptere dette fjolleriet, og det skal gjøres med arbeidsinnsats og penger. Al-Taqwa, banken jeg nevnte innledningsvis er en av de økonomiske institusjonene som allerede er i gang og som har støttet dette og foranliggende arbeid i tiår allerede. Banken er lokalisert i Sveits, og i en kanton som er sett som som et skatteparadis med lite eller ikke noe ettersyn og kontroll. Det vil vel ikke overraske noen at noen av de største investorene i deler av denne banken er familien til Osama bin Laden. Al-Taqwa betyr forresten noe sånt som ‘frykt for gud’.

Punkt nr. 3.

Forsone internasjonalt engasjement med fleksibilitet på lokalt nivå.

Elementer

Definere retningslinjer og leveregler som alle mennesker i verden må følge.

Legge inn en margin som gir tilstrekkelig fleksibilitet på lokalt nivå for de problemer som oppstår og som ikke er i konflikt med de generelle retningslinjene i den globale islamske politikken.

Prosedyrer

Bevegelsen vil på et globalt nivå definere det islamske domenet og problemstillinger på en helhetlig måte. Dette vil kreve deltakelse fra alle i henhold til tidligere definerte prioriteringer.

Den lokale ledelsen vil definere hvilke lokale saker som faller inn under lokale retningslinjer i henhold til prinsippet om fleksibilitet og i henhold til tidligere definerte prioriteringer.

Foreslåtte tiltak og oppdrag

Verdensomspennende islamsk engasjement for total frigjøring av Palestina og opprettelsen av en islamsk stat er en oppgave for det globale lederskapet.

Å etablere en dialog på lokalt nivå med dem som jobber for saken i henhold til de globale politiske linjene av bevegelsen. Det er opp til den lokale ledelsen til å definere formen på denne dialogen.

Oi. Her begynner fascismen å gjøre seg gjeldende. Man forsøker å formilde det litt ved å ville tillate lokale tilpasninger. Men, dessverre er sharia det samme om man står med snø til knes eller med sand til anklene.

Punkt nr. 4.

Å forene politisk engasjement med nødvendigheten av å unngå isolasjon på den ene siden, med permanent opplæring og institusjonelt arbeid på den andre.

Elementer

Skape frihet til å fungere politisk i hvert land i henhold til lokale forhold, dog uten å delta i prosesser som gjør vedtak som vil være i strid med sharia.

Invitere alle til å delta i parlamenter, kommunestyrer, fagforeninger og andre institusjoner der medlemskapet er valgt av folket i interesse for islam og av muslimer.

Fortsette opplæringen av individer og generasjoner for å garantere tilgang på spesialister på ulike områder i henhold til en tidligere utformet plan.

Å bygge sosiale, økonomiske, vitenskapelige og helsemessige relasjoner for å være i kontakt med folk og for å tjene dem ved hjelp av islamske institusjoner.

Prosedyrer

Å studere de varierte politiske miljøer og sannsynlighetene for suksess i hvert land.

Å planlegge spesialiserte oppdrag som vil konsentrere seg om nyttige områder som kommunikasjon, historie, islam, etc.

Å gjennomføre forundersøkelser med hensyn til ulike institusjoner og opprette dem i henhold til prioriteringer etablert i hvert land.

Foreslåtte tiltak og oppdrag

Å gjennomføre undersøkelser knyttet til opplevelsen av politisk islam og å trekke lærdom fra dem.

Å gi en islamskpolitiske perspektiver på presserende spørsmål av dagen.

Holde spørsmål av lokal betydning som saker som omhandler arbeidstakere, fagforeninger, m.v. innenfor en islamsk ramme.

Opprette et visst antall økonomiske, sosiale, helsemessige og utdanningsmessige institusjoner med tilgjengelige midler for å tjene folket innenfor en islamsk ramme.

Vi står altså overfor sharialovgivning, og allerede valgte politikere kan ikke være med på vedtak som strider mot dette. Hvis vi ser på antall innvandrere i styre og stell, så ser vi at det første elementet allerede er innført. Muslimer utgjør ca. 2% av Norges befolkning. Likevel har de nokså avgjørende posisjoner i samfunnet vårt. Vi har hatt muslimske ledere av 17. mai-komitéen, det er muslimer i nær sagt ethvert politisk parti og muslimene har skapt foreninger som har alt for mye makt i forhold til hvor mange de representerer.

Punkt nr. 5.

Å vie oss til opprettelsen av en islamsk stat, parallelt med gradvis innsats rettet mot å få kontroll over lokale maktsentra gjennom institusjonell handling.

Elementer

Å kanalisere tanker, utdanning/opplæring og tiltak for å etablere en islamsk makt (regjering) på jorden.

Å påvirke maktsentrene både lokalt og over hele verden til tjenesten av islam.

Prosedyrer

Forberede en vitenskapelig studie om muligheten for å etablere styret til Gud over hele verden i henhold til etablerte prioriteringer.

Studere maktsentra, både lokalt og over hele verden, og mulighetene for å plassere dem under påvirkning.

Gjennomføre en moderne studie rundt konseptet Dawa og islamsk lov, og mer spesielt på menns innflytelse i staten og landet.

Foreslåtte tiltak og oppdrag

Utarbeide en islamsk konstitusjon i lys av innsatsen som er utført.

Utarbeide islamske lover, sivile lover, etc.

Arbeide innenfor ulike innflytelsesrike institusjoner og bruke posisjonene i tjeneste for islam.

Utnytte et verk av økonomiske, sosiale og andre spesialiserte islamske institusjoner.

Videre kommentarer er vel egentlig ikke nødvendige, men vi ser jo rimelig klart hvor dette går. Med tanke på at verken medier eller politikere ikke ser ut til å være i nærheten av å reagere, må man vel egentlig bare innse at påvirkningen har fungert etter planen.

Punkt nr. 6.

Arbeide lojalt sammen med islamske grupper og institusjoner i ulike områder og avtale et felles grunnlag for å samarbeide om punktene i avtalen og legge til side saker hvor det er uenighet.

Elementer

Koordinering av det islamske arbeidet i én retning som vil legge grunnlaget for veksten av muslimske samfunnet og hengivenhet til Guds kraft på jorden.

Hver enkelt muslim må arbeide i henhold til hans kapasiteter i hans utvalgte felt, og å mestre det, med lojalitet og samordning av innsats.

Prosedyrer

Studere den sanne natur av islamske bevegelser, for å evaluere erfaringer og utarbeide planer for å initiere samarbeid mellom dem.

Unngå å skape nye islamske bevegelser i et land som allerede har en, slik at det blir bare en bevegelse, alvorlig og fullstendig.

Foreslåtte tiltak og oppdrag

Koordinere innsatsen til alle de som arbeider for islam, i hvert land, og å etablere god kontakt med dem, enten de arbeider i enkeltpersoner eller i grupper.

Redusere forskjellene som eksisterer mellom arbeidere for islam og å løse sine konflikter i henhold til Sharia.

I utgangspunktet ikke av de mest spennede på listen. Likevel er det verdt å merke seg at brorskapet jobber opp mot blant annet Islamsk råd i Norge.

Dette var de første seks av i alt 12 punkter. De neste seks punktene finner du her.

Muslim Brotherhood Movements webside, desember 2004

Etter den første verdenskrig raknet det litt for Det Ottomanske Riket. Feil avgjørelser under krigen kostet for mye, og det ble oppløst i mars 1924. Det var slutten for det muslimske kalifatet som hadde vært gjeldende mer eller mindre fra år 630.

Kalifatet ble ledet av en kalif, som på et vis var etterkommeren etter Muhammed. Kalifen var den øverste muslimske lederen, og mannen som holdt muslimene samlet, utga fatwaer og sto for andre religiøse formaninger.

Uten en fast ledelse, og med britiske kolonister over alt, følte mange at det ble vanskelig å bedrive sin religion og kultur. En lærer, Hassan al-Banna, ble oppsøkt av noen folk som hadde hørt ham tale, og ønsket ham som leder av en ny organisasjon.

Hassan al-Banna ble stifteren av Det Muslimske Brorskap i Isma’iliyya i Egypt i 1928.

Organisasjonen startet med å spre informasjon og kunnskap. De startet kveldsskoler, skoler som i dag er kjent som Koran-skoler, og lærte folk hvordan de skulle leve som muslimer, altså hvordan de i praksis kunne implementere mer islam i livet, og ikke bare i teorien.

Det ble startet mange skoler av denne typen, og av andre ting Brorskapet fikk gjort var å bygge en moske. Etter tre år var Brorskapet blitt så stort at det ble lagt merke til, og åpnet en avdeling i Kairo. Året etter flyttet Banna fra Isma’iliyya til Kairo og hovedkontoret ble flyttet etter ham.

Organisasjonen var bygget opp og jobbet på en slik måte at de fikk mange medlemmer og tilhengere. Etter år med britisk styre var motstanden stor, og Brorskapet kunne være svaret. I 1938 hadde de 300 avdelinger.

Verden gikk så inn i den andre verdenkrig, og muslimene og Brorskapet kom litt i skyggen av verdensbegivenhetene. Brorskapets offentlige holdning var at Egypt skulle holde seg utenfor stridighetene. Likevel ble al-Banna etterhvert en god venn med Adolf Hitler. Storbritannia satte inn nye myndigheter i Egypt, noe som ga Brorskapet motstand. al-Banna ble selv arrestert flere ganger, og Brorskapets arkivet beslaglagt. Derfor begynte de å jobbe i ‘celler’ med få medlemmer i hver, ofte kalt familier, og møtene foregikk som regel i hjemmene til folk.

I 1942 måtte britene reise fra Egypt. Bombinger og demonstrasjoner gjorde landet ustabilt, og makten ble gitt til Wafd-partiet, som var rimelig lojale mot engelskmennene. Sa’dist-partiet overtok makten i 1945, og var også lojale mot engelskmennene.

al-Banna stilte til valg da Wafd arrangerte nyvalg, men ble presset til å trekke sitt kandidatur. Som takk for dette, fikk han gjennom to viktige ting for Brorskapet, nemlig forbud mot prostitusjon og forbud mot alkohol.

På grunn av myndighetenes vestlige lojalitet, vokste Brorskapet også under krigen. Det ble mer og mer nasjonalistisk, og hadde 3.000 avdelinger og opp mot en million medlemmer.

På grunn av samarbeid med nazistene under krigen, ble Brorskapet uglesett av vestlige krefter, men fikk likevel lov til å gjenoppta en del av sine daglige gjerninger.

al-Banna stilte til valg sammen med andre representanter også ved senere valg, men ble holdt utenfor det gode selskap, selv i Isma’iliyya, der organisasjonen sto veldig sterkt. Det luktet valgfusk, noe som gjorde at organisasjonen tiltrakk seg flere medlemmer, og den endret seg noe i ideologi, og ble mer nasjonalistisk.

Krigen og britene hadde gitt arbeid, men nå som krigen var slutt og de britiske styrkene var borte, ble det mer arbeidsledighet og fattigdom. Brorskapet gjorde mye i denne sammenhengen, og tiltrakk seg mer oppmerksomhet og flere medlemmer, og ble samtidig mer åpne for vold. Brorskapet forsynte den arabiske siden av 1948-krigen med soldater.

Det samme året forsøkte Egyptiske myndigheter å oppløse Brorskapet. De var mistenkt for å stå bak en rekke drap, blant annet på dommere som dømte ‘brødre’ til fengselsstraffer, og det ble også funnet våpen og bomber i noen avdelingslokaler.

En del ‘brødre’ ble arrestert etter et mislykket attentatsforsøk på statsminister al-Hadi, og i 1949 satt så mange som 4.000 ‘brødre’ fengslet i Egypt. al-Banna ble drept, etter sigende av egyptiske agenter etter ordre fra høyeste hold, og det startet en maktkamp i Brorskapet. Hassan Isma’il al-Hudaybi tok over, men den kjente dommeren klarte ikke å holde organisasjonen i tømmene. Selv om Brorskapet ikke hadde noen stor rolle i den påfølgende revolusjonen, var det mange ‘brødre’ som hjalp godt til for å få styrtet den sittende regjeringen. Både Nasser og Sa’dat var godt kjent innen brorskapet, og noen mener at Nasser var medlem.

Uenigheter fremkom etterhvert, og Nasser og ‘brødrene’ ble fiender. Myndighetene arresterte, torturerte og drepte mange ‘brødre’, noe som resulterte i drapsforsøk på Nasser.

I nærmere historie har Brorskapet vært forbudt i Egypt, men er likevel en sterk organisasjon, som har stilt til valg i en årrekke, med ‘uavhengige’ representanter. I valget i 2005 gikk de fra 17 til 88 representanter i parlamentet.

På grunn av forbudet har mange ‘brødre’ valgt å reise ut av Egypt, og veldig mange av dem valgte å reise til Saudi-Arabia, og fortsette sitt arbeid der. Arbeidet i Saudi-Arabia er det samme som de gjorde i Egypt, der de lagde Koranskoler, jobber for mer islamsk innflytelse, som sharialover og slike ting.

En av elevene på en av disse skolene var den ikke helt ukjente Osama bin Laden. En annen som går på en slik skole i dag er Mohyeldeen Mohammad, tufsen som advarte mot et 9|11 på norsk jord på grunn av noen tegninger.

Det Muslimske Brorskap er paraplyorganisasjon for andre organisasjoner, og også et fødested for andre. Ut av Brorskapet har det kommet mange organisasjoner som Hamas, Al Qaida, Jihad osv.

Selv om brorskapet har sin opprinnelse i Egypt, har det spredt seg til alle islamske land og land der det finnes et visst antall muslimer. De er ikke selv en politisk organisasjon, men har startet og støtter en rekke partier i en rekke land.

I sterk islams tradisjon snakkes det og skrives på arabisk. Alle dokumenter er derfor arabiske. Brorskapet jobbet ut fra flere planer. Et program kalt ‘Prosjektet’ er den strategiske planen for Europa. Et annet program kalles ‘General Strategic Goal for the Group in North America’. Det sistnevnte programdokumentet ble funnet av utenforstående i 2005 ble oversatt til engelsk og har vært grunnlag for samtaler både i Kongressen og hos Pentagon.

Det er kanskje ikke så rart, når innholdet høres slik ut:

The process of settlement is a Civilization-Jihadist process with all the word means. The Ikhwan (muslimbroren) must understand that their work in America is a kind of grand Jihad in eliminating and destroying the Western Civilization from within and sabotaging its miserable house by their hands and the hands of the believers so that it is eliminated and God’s religion is made victorious over all other religions.

Videre i dokumentet kan vi lese:

• Etablere en effektiv og stabil islamsk bevegelse ledet av Brorskapet.
• Spre islamske tradisjoner og bevegelsesgrunner lokalt og globalt.
• Øke antallet muslimer.
• Samle og styre muslimers kamp.
• Presentere islam som et sivilisasjonsalternativ.
• Støtte dannelsen av den globale, islamske staten

Planene for overtakelsen er overraskende konsise, og målene til Brorskapet er jo relativt klare.

• Gjenopprette kalifatet.
• Opprette dar el Islam, altså ‘Islams hus’.
• Innføre sharialover.
• Å styrke sin egen interne struktur.
• Mer administrativ disiplin.
• Finansielle investeringer.
• Diplomatiske forbindelser.
• Påvirkning av media

For oss her i Norge er det selvfølgelig ‘The Project’ som er av høyest interesse. Dokumentet er datert 1. desember 1987, og starter med følgende overskrift:

Towards a worldwide strategy for Islamic policy

(Points of Departure, Elements, Procedures and Missions)

Dokumentet inneholder 12 punkter, eller Points of Departures, med underliggende elementer, prosedyrer og oppdrag.

Punkt nummer 1 går på å gjøre seg kjent med ‘terrenget’. Underliggende elementer her er å gjøre seg kjent med lokale tradisjoner, vesentligheter, helligdommer, antall muslimer, samt det å lage en holdbar metode for å planlegge, organisere og utøve overtakelsen og utnytte svakheter og unngå sterk motstand. Videre foreslår man metoder man kan gjøre dette på, gjennom prosedyrer og fremgangsmåter. Forslag som gis er å skape observasjonsposter og samlingssentre hvor man kan utveksle informasjon.

Ytterligere 11 punkter visjonerer om hvordan Europa skal overtas. Hvordan dette gjøres og følges opp, styres av Brorskapet.

Det er vanskelig å si hvor langt de har kommet. Medlemsskap i Det Muslimske Brorskap er hemmelig, og ingen vet hvam som er med. En ting som er helt sikkert er at punkt nummer 1 i The Project er godt i gang.

Brorskapet har startet en rekke organisasjoner i Europa, blant andre Federation of Islamic Organizations in Europe, hvor ledere fra lands muslimske organisasjoner møtes. Andre organisasjoner under Brorskapets vinger er Forum of European Muslim Youth and Student Organizations. I Frankrike er det den ekstreme organisasjonen Union des Organisations Islamiques de France som snakker med regjeringen på vegne av muslimer. I Italia er det søsterorganisasjonen Unione delle Comunita’ ed Organizzazioni Islamiche in Italia. Islamsk Råd i Norge settes ofte i sammenheng med Brorskapet.

‘Områdeleder’ for Norge er Yusuf al-Qaradawi. Qaradawi blir oppgitt å være en moderat, men konservativ muslim. Han har sitt eget program på Al-Jazeera, der han snakker varmt om sharia. I tillegg har han skrevet rundt 50 bøker, hvorav noen har blitt viktige bøker innen islam. I disse forsvarer han kjønnslemlestelse, mener Holocaust ikke var mer enn det jødene fortjente og at Hitler var en gudesendt kjernekar, at Europa snart vil komme på muslimske hender igjen osv. Qaradawi er en av de mest innflytelsesrike, nålevende personer innen islam i dag.

Det var Qaradawi Islamsk råd og prestene fra kirken måtte reise og snakke med for å få roet bråket etter karikaturpubliseringen i 2005.

Det Muslimske Brorskap har tatt over for kalifatet og fungerer som et ‘skyggekalifat’ i påvente av et globalt Dar el-Islam, altså Islams Hus, der en muslim endelig kan leve i fred og få utfolde seg og sin religion slik det egentlig skal gjøres.

Og det vil nok fort vise seg at dette ikke fungerer. Jeg har selv jobbet i en IA-bedrift. Oppfølgingen i denne IA-bedriften var dårligere enn i noe annet firma jeg har jobbet i, som ikke har vært IA-bedrifter. Det var heller ikke lavere sykefravær. Jeg erfarte selv at oppfølgingen sammen med NAV ikke ble utført, og de klarte til og med å sende meg et brev etter noen ukers sykefravær, der jeg ble fortalt at de anså meg som lite interessert i arbeidsplassen min, slik at de hadde valgt å løse meg fra stillingen. Dette måtte de selvfølgelig spise i seg, men måten de gjorde dette på gjorde jo at interessen for å komme tilbake til jobb hos slike døgenikter dalte. Jeg sa opp. I dag har de ansatt to mennesker som gjør den jobben jeg gjorde alene. Jeg har ikke hørt noe fra NAV og heller ikke noe fra min (tidligere) arbeidsgiver under min sykdom.

Nå skal vi altså få mer IA. Mer av det som ikke virker. Bedriftene skal få mer ansvar for noe de ikke gidder å ta ansvar for. NAV skal få flere oppgaver til tross for at de ikke takler de oppgavene de allerede har. Legene skal følges opp for at de ikke skal skrive ut sykemeldinger når folk er syke.

Jeg er selv et godt eksempel på hvorfor det blir høyt sykefravær. Jeg har i disse dager vært sykemeldt i 13 måneder. Min sykdom kan behandles. Behandlingen starter i dag. Diagnoseringen var litt vanskelig, og det tok litt tid å ta alle tester og prøver, men etterhvert ble det forholdsvis klart hva som feiler meg. Om behandlingen hadde kommet i gang med en gang, så hadde jeg mest sannsynlig vært i jobb i dag, og ikke dratt fraværsstatistikken oppover. Jeg hadde ikke kostet 400.000 i sykepenger, men kanskje det halve. I stedet kunne jeg vært med å bidra, noe jeg faktisk har mer lyst til enn å sitte her og skrive en brumlete blogg.

Det er altså her reformen burde skje. Korttidsfavær som influensakuler og litt uggen mage koster ikke staten noe. Slikt betaler arbeidsgiveren. Det er langtidsfraværet som er en utgift for staten. (Joda, stat og kommune er også arbeidsgivere, but you get my drift?) Hadde man besørget adekvat behandling innen adekvate tidsrammer, ville man oppnådd det man ønsker. Men, dessverre er det slik at sånt koster penger. Da kan man ikke gjøre det. Man er ikke i stand til å se på slikt som en investering.

Jeg vet ikke hvor mange sånne som meg det er i NAV-systemet. Det er likevel ikke så lenge siden man opererte med 250.000 i behandlingskø. Nå er det forhåpentligvis ikke alle som må vente like lenge som meg i køen, og det er nok ikke alle som får så mye i sykepenger. La oss si at folk venter i snitt i seks måneder og i løpet av denne perioden får 150.000 i sykepenger. 250.000 mennesker * 150.000 kroner = 37.500.000.000 kroner. Dette er selvfølgelig en uhøytidelig og høyst ukvalifisert beregning som har utelatt en haug med ting og det er sikkert langt fra riktig. Likevel gir det en liten pekepinn på de utgiftene som er i forbindelse med venting på behandling.

Jeg tror vår kjære frelser, Jens Stoltenberg, og hans disipler hadde tjent litt på å være litt mer våkne, og se om de kan se noen ‘trender’ i samfunnet. Det er en del sykdommer som er økende og som rammer flere og flere. I stedet for å sitte og bare administrere, burde man kanskje klare å visjonere litt, og demme opp for slike ting. Da hadde man ikke hatt behov for reformer.

Bare ordet ‘reform’ er for meg negativt ladet. Vi har hatt den ene reformen etter den andre. Har noen av disse reformene gjort landet vårt bedre på noen måte?

VG – Slik skal regjeringen få ned sykefraværet
VG – Tidenes magaplask?

Like fullt ser vi at strømmen av innvandrere er like stor enten arbeidsledigheten er høy eller lav, om det er Jens Stoltenberg eller Kjell Magne Bondevik er statsminister. Man løser heller ikke et varig arbeidskraftproblem med å hente inn folk fra andre land, men man klarer å forutse ting som eldrebølgen, og forbereder landet på det ved å oppfordre folk til å produsere flere barn.

Innvandringen er ikke et resultat av Stoltenbergs naivitet eller Norges mangel på arbeidskraft. Om vi skal finne en enkel ting å legge skylda på, så er det avtalene som ble inngått for at araberne skulle åpne oljeeksporten etter Yom Kippur-krigen i 1973.

Egyptere kom over Suez-kanalen og Syrierne kom over Golanhøyden og angrep Israelske mål den 6. oktober 1973. Det var Egypt og Syria som fysisk angrep Israel, men de hadde stor støtte i andre arabiske land. Krigen varte i 20 dager, og ettersom Israel ligger der det ligger fremdeles, så er det ingen tvil om hvordan denne krigen endte. Men, det skjedde ting i kjølvannet av dette. Arabiske land klarte nemlig å enes om noe. De skapte OPEC, en organisasjon av oljeproduserende land. For å straffe Israel og den vestlige verden sluttet de å eksportere olje. Samtidig hadde de også ‘Den Arabiske Liga’, som jobbet for det samme.

Vi som er litt oppi årene husker jo bildet av Laffen, altså gamle kong Olav, på trikken under oljekrisen i 1974. Vi hadde bilfrie dager og alt ble gjort for å spare på den lille olja vi hadde. I 1974 produserte ikke vi for mye olje selv, men samfunnet var bygget opp på en måte som gjorde oss avhengige av den.

For å få oljekranene åpnet måtte den vestlige verden gå med på følgende krav:

• Åpne opp for innvandring fra den arabiske delen av verden.
• Legge til rette for arabernes religion.
• Fremme et syn om den arabiske verden og deres religion som noe godt og positivt.

Oljen kom tilbake, og det er rimelig klart at vestlige ledere dermed hadde solgt sin sjel til islam, og avtalt ting som hele den vestlige verden lider for i dag, og som vil sørge for at den til slutt går til grunne.

En dag vil millioner av menn forlate den sørlige halvkule og strømme inn i den nordlige halvkule. Ikke som venner. De vil strømme inn og overta samfunn etter samfunn ved å befolke dem med deres barn. Seieren vil tilkomme oss gjennom fruktbarheten til våre kvinner.

Hourari Boumedienne, president i Algerie i en tale i FN i 1974.

Her er vi jo litt inne på nettopp det jeg skriver om i blitt blogginnlegg ‘Den islamske trussel’. Nettopp dette poenget med å overta den vestlige verden ved å befolke den, er referert til av utallige muslimske ledere, blant andre Muammar Khadaffi.

For mange regjeringer kunne det faktisk se nokså positivt ut med økt innvandring og bedre kontakt med den arabiske delen av verden. Man ville få nye markeder, lettere tilgang til ressurser, arbeidskraft osv. Noen land, som f. eks. Frankrike og England hadde de siste årene mistet mye av seg selv i sine ‘tap’ på kolonifronten. Hva kunne vel være bedre enn å få de samme mulighetene tilbake, men denne gangen uten alle problemene? Og, spør du en politiker, så finnes jo ikke problemene heller.

For Jens Stoltenberg og Arbeiderpartiet er innvandring fremdeles en gullgruve. Det er derfor de negative sidene ved innvandring aldri blir tatt frem i lyset. Stoltenberg importerer 100.000-200.000 nye velgere i hver stortingsperiode. Det er rett og slett innvandringen som sørger for at han sitter med makten. Han opplever ikke problemene med innvandring fra sitt kontor på Stortinget, i statsministervillaen i Parkveien eller fra baksetet i en limousin. Sett fra Stoltenbergs side er det klart at innvandring er bra. Det holder folk sysselsatt, fordi vi må bygge en ny, middels stor by hver eneste år. At vi livnærer oss av vår egen hale ser ikke ut til å bekymre statsministeren. Han forsinker prosessen ved å finne på flere avgifter, kutte i utgifter og øke skattene, slik at halen blir litt lenger for en stakket stund.

Etter at OPEC og Den Arabiske Liga stoppet embargoen, og innflytelses- og innvandringsavtalene ble et faktum, har det hele tiden ballet på seg med flere avtaler. Disse foregår ikke i offentlighet, slik man kanskje skulle håpe. Det foreligger ikke mye politikk i disse avtalene, men det er mer byråkrati for å justere de avtalene som allerede foreligger. Visste du for eksempel at man i 1995, under et møte i Spania, avgjorde at Europa, altså EU, inkludert EØS-landene, skulle ta i mot 50 millioner afrikanere?

Teorien om Eurabia er med andre ord ikke bare et resultat av nød, forfølgelse og derav høy innvandring til Europa. Eurabia blir et resultat på grunn av overlagte handlinger fra våre ledere.

Jeg er sikker på at kong Olav hadde valgt å ta trikken resten av livet om han visste hva konsekvensene av å komme ut av oljekrisa ville bli. Det er nok også mange motstandsfolk fra krigen som ikke bare snur seg i grava, men som roterer som en helikopterrotor av det som er i ferd med å skje.