Dette skjedde angivelig fordi mannen ble overveldende begeistret for filmen. Dette førte til høyere trykk, og popping av et blodkar eller flere i hjernen. Dødsårsaken er med andre ord hjerneblødning.

I avisen kommer det frem at det var filmen Avatar som forårsaket mannens død. Dette er litt sånn avis-vinkling. Hadde mannen droppet kinoturen, og heller fått seg et nummer, så hadde han sikkert dødd av de samme årsakene. Men, at han døde av å se en film er selvfølgelig litt mer sprettent for en avis enn om han døde av å overanstrenge seg for å tilfredsstille en dame.

Det er ikke første gangen folk angivelig dør av å se en film. Sist vi hørte om det var da en mann rett og slett lo seg ihjel under filmen ‘Naked Gun’ med Leslie Nielsen og han konemorderen som jeg aldri husker navnet på.

Hvis vi koker dette ned til å bare være en film, er det en slags universalhistorie, der en representant for det gode tror han er i det godes tjeneste, men skjønner at det finnes en annen sannhet og går over til den andre siden. Vi befinner oss ca. 100 år frem i tid, og menneskene har funnet et nytt mineral på planeten Pandora. I skogen der mineralene finnes, er det imidlertid et vell av farer, blant dem sultne udyr og ikke minst na’vier. En na’vi er et slags katteaktig menneske. Jake Sully blir satt til å styre en avatar, i denne forbindelse en kropp som er lik en na’vis. Målet er å bli innlemmet i flokken, og finne ut hvordan menneskene kan få na’viene til å flytte vekk fra det de håper kan bli en ny mineralkoloni.

Nav’ene er litt lik indianere, og historien kunne like gjerne vært fra historiske hendelser her på jorden.

Handlingsmessig og skuespillermessig er ikke dette voldsomme saker. Og så har vi liksom sett det før, bare i en enklere forpakning. Derfor er jeg nokså knipen på terningen her, og velger å gi den 3 til 4. Plusser vi på for det produksjonsmessige er det en 4′er filmmessig, men en klar 5′er i opplevelse.

VG – Avatar (5)
Dagbladet – Kongeblått (5)

Vi går gjennom en del tradisjonell situasjonskomedie med romantisk tilsnitt, og har med alt som skal til, fra forbudte jointer og gamle ‘halvhippier’ til naken ydmykelse. Det er morsomt, men litt ‘amerikansk forutsigbart’.

Jeg synes Alec Baldwin gjorde en grei figur. Jeg synes han har en tendens til å være litt ensformig, men her var det en annen Baldwin, en litt mykere utgave enn jeg er vant til. Meryl Streep er som vanlig en god skuespiller og gjør rollen som gammel og lekelysten dame mer enn godt, selv om dette nok ikke blir rollen hun vil huskes best for.

Filmen er morsom og verdt å se, og jeg gir den en 4′er, kanskje til og med 4,5.

VG – Sexsurr for Streep – Terningkast 4
Dagbladet – Sukkertøyfarget sexkomedie – Terningkast 3

Filmen dreier seg om en del folk som blir plukket ut til å få trening i parapsykologi og øke sine evner. De går gjennom kurs, tester og prøver. Vi ser filmen kanskje mest fra en  journalists side, der han er på jakt etter en ny stor historie etter at det har vært litt slakt den siste tiden. Han møter Lyn Cassady som er med i denne militære parapsykologihippiegruppen, og blir med ham på en reise til Irak.

Det er en del moro i denne filmen, men det er langt fra noen knallfilm. Jeg gir den 3-3,5. Den trekkes litt opp av godt spill av George Clooney og Jeff Bridges. Bridges er den fødte hippie, og gjorde det også bra i ‘The Big Lebowski’.

Filmen er basert på en bok av Jon Ronson, og boken tar for seg noe av galskapen som har foregått (og kanskje foregår enda) i bl. a. USA.

CIA og USSR hadde (har?) sine prosjekter også, med like ville mål og blandede resultater.

VG – Menn som stirrer på geiter – 3
Dagbladet – Dessverre er dette en feilslått komedie – 3

Micah har bestemt seg for å filme disse overnaturlige hendelsene, som begynner i det små og som vokser gradvis større og større. Filmingen er mest fra natterstid, og vi får dunkle bilder, tatt av et ‘prosumer’-kamera. Det hele er veldig Blair Witch-aktig, og det vi ser hele tiden er filmet i Micahs halvprofesjonelle kamera.

Filmen er godt laget med tanke på troverdighet, både i skuespill, handling og effekter. For, det er skuespill og effekter, altså.

Om du ønsker et spenningsgrøss, og synes ‘Blair Witch Project’ var råbra, så er dette er innertier. For oss andre er det en god 4′er eller en dårlig 5′er.

Anmeldelse i VG v/Jon Selås – 5
Anmeldelse i Dagbladet v/Vegard Larsen – 5

På morgenen den 1. juledag ringte Brooke Mueller 911 og fortalte at hun var utsatt for ‘domestic violence’ , som vel best kan oversettes med vold i heimen. Politiet rykket ut og arresterte Charlie. Han fortalte at det var Brooke som var den aggressive, og at han bare hadde forsvart seg selv.

Politiet tok begge med og tok en alkoholtest på dem. Charlie hadde 0.04 promille, mens Brooke hadde 0.13. Klokka var rundt 8:30 om morgenen…

Charlie må møte i retten den 8. februar.

Det er ikke første gang Sheen er i trøbbel. I 1990 skjøt han sin daværende forlovede i armen. Dette ble ansett som en ulykke. I 1998 skulle han prøve å injisere kokain. Det gikk ikke helt som planlagt, og endte med overdose og innleggelse, samt behandling. Han giftet seg med Denise Richards i 2002, men de ble skilt fire år senere. Richards beskyldte Sheen for misbruk av alkohol og dop, i tillegg til at han hele tiden truet henne med vold og det som verre var.

Nå gjenstår det altså bare å se hva retten kommer frem til i februar. Er det Charlie som fremdeles er litt utagerende og narsissistisk, eller har han endret seg? Brooke Mueller nekter nå å la seg avhøre.

VG – Charlie Sheen arrestert
VG – Sheen og kona hadde kranglet hele natten
VG – Sheen og kona skal ikke skilles
VG – Sheen truet kona med kniv
VG – Charlie Sheens kone: Trodde jeg kom til å dø
Kjendis.no – Fryktet jeg skulle dø

Denne filmen må ikke ses på som en film, men som en del av en serie. Å se kun denne blir nok en lettere amputert filmopplevelse. Man bør nok vite om bakgrunnen for å få fullt utbytte av disse drøye to timene med god film.

Etter å ha lest bøkene blir filmatiseringen ofte noe tam for meg. Det sier seg selv at man ikke klarer å gå gjennom en bok med to timer film. Likevel er dette gjort såpass bra at alt henger sammen, som det også gjorde i film 1 og 2.

Lisbeth Salander er litt mer i skyggen på på det visuelle planet i filmen, men det er henne det handler om hele tiden. Det er nok ikke en alt for stor spoiler å si at dette er Salanders hevn. Den utføres til gangs, og det er tidvis en fryd å se hvordan folk etterhvert innser at slaget er tapt.

Anbefales på det aller, aller sterkeste.

[VG] Anmeldelse av Jon Selås (5)
[Dagbladet] Rått parti – Anmeldelse av Inger Merete Hobbelstad (3)

Plottet var for så vidt greit nok. Aktiviteten på solen øker, og gir konsekvenster for jorden, slik at jordskorpen blir litt uggen. Jordskjelv og andre naturkatastrofer skjer oftere og oftere. Selvfølgelig har de rikeste og de med mest makt sikret seg, og fått plass i «arker» av stål, bygget av kineserne.  Vi blir med på oppdagelsen av den forestående katastrofen, og forskjellige menneskers dramatiske reise til Kina for å gå om bord i en av arkene.

Dette er en film med jordskjelv, vulkanutbrudd og hus som faller sammen, ispedd en haug med dårlige effekter som gjør det hele så lite troverdig som bare en overdådig amerikansk film kan bli.

Det beste med filmen var Woody Harrelsons «George», en hippie som visste om det som skulle skje. Harrelson er alltid bra, uansett hva han gjør.

Det var også et artig gjensyn med Danny Glover.

Alt i alt var dette den dårligste filmen jeg har sett hittil i år.