Dette er folk som ikke vet hvilket parti president Obama representerer, og folk som ville nådd kortere enn en femteklassing i en kunnskapskonkurranse.

Denne uken er det finale, og spekulasjonene i hvem som vinner går høyt. Jeg har visst hvem vinneren vil bli i noen uker allerede. Når man har med folk som faller deg i ryggen hele tiden, må man selvfølgelig også skjønne at noen av disse heller ikke klarer å holde på hemmeligheter. Bildet av Tine Valle er tilfeldig valgt. Jeg ser ingen grunn til å avsløre ‘nyheten’.

For ordens skyld; Jeg følger ikke med på Paradise Hotel, men jeg får likevel med meg de ‘viktigste’ tingene gjennom et familiemedlem som er lettere hektet.

OPPDATERING: Man må gjerne kalle dette innlegget et eksperiment. På grunn av dette innlegget er det registrert 4 ganger så mange sidevisninger på bloggen enn når jeg skriver alarmerende ting om islam, og angrep på ytringsfriheten. Mennesker må underholdes eller utfordres, het det i gamle dager. I dag er det bare underholdningen igjen, og jo dummere underholdningen er , jo bedre er det. Stakkars Norge…

OPPDATERING 2: Spoiler Alert!!! Går man til EasyAtNet vil man finne ut hvem som vinner. Deres tips stemmer godt overens med det jeg har hørt.

Monsen selv har ikke gjort stort annet enn å sørge for seg selv og litt planlegging, men de funksjonshemmede selv har måttet klare seg over elver og fjell. Det står respekt av den turen de har utført.

Programmet har selvfølgelig fått kritikk. Noen mente det var et freakshow. Men, skal man se på freakshow bør man heller slå på TV3 og se på Paradise Hotel, hvor unge mennesker som aldri har vært sultne eller kalde kanskje har sex med hverandre, og se hvor mye de klarer å drite seg ut i løpet av en snau time. Ærlige, redelige mennersker på tur er ikke noe freakshow.

Vi har blitt kjent med mennesker med forskjellig bakgrunn, og med forskjellige handicap. I motsetning til å være et freakshow tror jeg ‘Ingen grenser’ har endret en del nordmenns syn på funksjonshemming og funksjonshemmede mennesker. Det har i alle fall endret noen av deltakernes liv. Kanskje har det også endret en del funksjonshemmedes syn på seg selv.

Jeg vil gjerne takke folkene som gikk denne turen, takke for innblikket i tankene og opplevelsene. Dere gjorde en bemerkelsesverdig god jobb, og det var moro å følge dere.

Tusen takk!

Fra å ha en nasjonal finale og en internasjonal finale har man nå gått over til et slags reality-konsept, der man blir stemt ut eller inn. MGP har med andre ord blitt ‘Idolisert’, og det ser vi også på kvaliteten. Jeg husker ikke om det var andre eller tredje runde av Idol, hvor man hadde ti finalister hvor ingen, INGEN, klarte å synge rent.

I går så vi hvordan ‘You raise me up’ vant MGP med en artist som heller ikke var kapabel til å synge rent og treffe tonene. Altså, jeg vet at det ikke var ‘You raise me up’ som vant. Noen ganger er det bare litt vanskelig å høre forskjell. Det er rimelig klart at komponisten er Rolf Løvland-fan.

Vel, nok om det. Som nevnt over, var MGP annerledes før. Da var det familieunderholdning, og gatene var tomme under både den nasjonale og internasjonale finalen. MGP var noe alle måtte få med seg. Så du det ikke, så var du utenfor under jobbsamtalene den påfølgende mandagen. Det er ikke sånn at jeg nødvendigvis savner MGP i gammel versjon. Det tapte seg jo fort etterhvert som man ble større, og hadde andre ting å drikke og røyke i helgene.

Problemet mitt er nok det at MGP har blitt så kommersialisert. Og det trodde jeg skulle være vanskelig å få til. Men, folk som elsker å tjene penger har åpenbart god fantasi og en god evne til å sette fantasiene ut i verden. Samtidig blir alt dyrere og dyrere. Man skal overgå fjorårets MGP-arrangør, og det er klart at det koster.

Det er nok langt flere som er interessert i Barne-TV, fotball og sport, nyheter og andre ‘ordentlige’ ting. Men, der må det dessverre skrenkes inn litt, fordi vi må bruke en formue på å lage et supershow for folk som ikke kan synge. Herlig!

VG - Taus Didrik dagen derpå
VG – GP-Jostein: – Vi har fått en ny stjerne

Det er ikke klaget på spesielle hendelser eller episoder, men selve serien på et generelt grunnlag. Medietilsynet gransker nå saken, og vil se et tilfeldig utvalg av episoder, slik at øvrigheten en gang for alle kan avgjøre om South Park er farlig for norske barn eller ikke.

Det er godt vi har nok å henge fingrene i.