Velkommen til Brumlefanten!

Etter å ha drevet bloggen litt lavt på Blogger, fikk jeg med et gratis domenenavn ved et serverbytte i november 2009. Hmm..? Kanskje jeg skulle satse litt mer på blogging? Jeg mener mye om mangt og ofte mener jeg mye rart. Samtidig er jeg nok noe glad i å provosere. Dermed ble det ‘brumlefanten.com’.

Jeg hadde ikke drevet bloggen lenge før jeg hadde fått to beskyldninger om at jeg ønsket å drepe barn og en drapstrussel. Å være litt kynisk av natur, lettere sarkastisk, nokså liberal og  ikke minst en rasjonalist gjør åpenbart susen i vårt innsosialiserte samfunn. De fleste tar meg for å være Frp’er. Det er feil. Jeg stemte riktignok Frp ved stortingsvalget i 2009, fordi det var det nærmeste jeg kom Det Liberale Folkeparti, som ikke stilte liste i min kommune. Frp er borgerlige sosialdemokrater som gikk fra liberalismen for mange år siden.

Jeg ble født i 1967, er skilt fra krokodillen etter 19 år og to barn, og har endt opp i et lite kott på Kjeller. Er i skrivende stund sykemeldt i påvente av behandling, noe som er et paradoks i flere dimensjoner. Det offentlige har svidd av mange ganger den summen behandlingen vil koste på sykepenger. Man kunne flydd inn utstyr og spesialister fra utlandet for disse pengene. Samtidig sitter jeg og håver inn fra et system jeg er mot. Men, man takker jo ikke nei til forsikringsoppgjøret etter å ha kræsjet bilen, fordi man ikke liker måten forsikringsselskapet drives på.

Jeg startet med en yrkesutdannelse, gikk videre med data/web og har også tatt et par kurs i psykologi, hypnose og NLP. De siste årene har jeg falt litt tilbake til grunnutdannelsen, denne gangen i mellomledelsen. I tillegg til å raljere her på bloggen, går fritiden med til musikkproduksjon med FL Studio, gitarspilling, filmtitting og soving, til alle døgnets tider. Jeg driver også noen andre nettsteder, som nevnte FL Studio-side, samt Go to Manhattan, som er en Manhattan-guide på norsk.

Egentlig er jeg nokså laid back selv om det kanskje ikke virker sånn i bloggen. Jeg blir beskyldt for å være redd for mye, men føler selv at jeg har fint lite å være redd for, annet enn blodprøver og tannlegebesøk. De som kjenner meg vil kanskje beskrive meg som en optimistisk hippie som ble født 20 år for sent.

Om noen av en eller annen grunn skulle ønske å få kontakt med meg, har jeg opprettet en kontaktside. Nøl ikke med å sende meg noen ord, eller kommentere på innleggene mine.

Vi diskuteres!

Bjørn