Jeg har vært på Ground Zero flere ganger etter dette, første gang rimelig nøyaktig et år etter dette forferdelige terrorangrepet, som tok livet av nesten 3.000 mennesker. Det var en spesiell opplevelse. GZ fremsto som et monument for menneskets ondskap, og stemningen var på sett og vis ‘hellig vond’.

19 muslimske flykaprere hadde ansvaret for denne uforglemmelige udåden. Alle var medlemmer av Al Qaida, en gruppe som har sitt utspring fra Det Muslimske Brorskap, verdens største muslimorganisasjon og paraplyorganisasjon for nær sagt alt av mindre organisasjoner hvor islam er inne i bildet. De er også ansvarlige for planen om å overta Europa og senere USA, og har utarbeidet planer for dette i noe som blir kalt ‘The Project‘.

At vi her i landet er så fylt av godhet at vi lar slike folk få det akkurat som de vil er ikke lenger noe mannen i gata reagerer på. Jeg hadde dog trodd at amerikanere hadde en litt annen mentalitet. Det viser seg nå at det har de faktisk ikke.

To kvartaler unna GZ er det nå planer om å bygge en 13 etasjer høy moské, eller ‘Muslims kultursenter’ som det heter. Leser man om ‘The Project’ vil man fort skjønne at dette bare er et ledd i denne langsiktige planen. Organisasjonen som skal bygge denne moskéen er etter all sansynlighet tilknyttet DMB på samme måte som Al Qaida.

Som amerikaner ville jeg vært skamfull over at foreninger, organisasjoner og politikere ser ut til å synes dette mosképrosjektet er flott og berikende. Som muslim tror jeg at jeg ville forsøkt å utvise et par hakk mer respekt og omtanke for de som mistet sine kjære den 9. september 2001.

OPPDATERING 24. mai 2010

Vi snakker visst ikke bare om én moské, men to…

De klager og klager, men skjønner ikke at man ikke oppnår noe selv om man har Allah aldri så mye ved sin side. Ingen arabiske land kan sies å ha et overskudd av rike mennesker, og mannen i gata er stort sett fattig. Dette gjelder ikke bare arabiske land, men også de provinsene i andre land som er fulle av muslimer.

Man blir fattig når man er mer opptatt av å klage på alt fra diskriminering til Muhammed-tegninger enn å gjøre et ærlig arbeidsslag. Av de som jobber i en offentlig stilling i et araberland er gjennomsnittlig effektiv arbeidstid 27 minutter.

Det er 5 år siden denne prekenen ble holdt. Hjalp det?

Det som kanskje overrasket meg mest, etter å ha lest omtaler både her og der om Anfindsen, var hvor ydmyk han var. Jeg mener ikke dette negativt. Her har venstresiden hatt diverse overskrifter som ‘Ja, jeg er rasist’ og satt dette som et utgangspunkt for artikler om denne karen. I dag finner jeg det merkelig, ja kanskje nesten et sykdomstegn, at man kan klare å komme opp med slike betegnelser. Det eneste Anfindsen ber om, er at vi kan begynne å diskutere realitetene, i stedet for å hoppe bukk over dem. Og med slike overskrifter blir venstremediene den som står i første rekke for å bekrefte behovet for Anfindsens ønsker.

Det må faktisk gå an å diskutere ubehagelige sannheter uten at folk går helt av skaftet. Det må gå an å diskutere kjønnsforskjeller og tåle at noen mener at disse er et faktum. Det må gå an å diskutere om islam er positivt eller negativt for oss. Det må gå an å diskutere om enkelte folkeslag har mindre å bidra med enn andre. Man er ikke nødvendigvis en mannssjåvinist eller rasist av den grunn. Det går an å ha likeverd selv om man er forskjellige. Kanskje forskjellene til og med er positive? Kanskje vi til syvende og sist utfyller hverandre med våre forskjeller, slik at alle slipper å være alt på en gang?

Slike tanker er altså forbudt i vårt samfunn, og det har vi tapt mye på og vi taper mer og mer frem til den dagen vi tør å åpne øynene og diskutere realiteter og ikke illusjoner.

Vilks selv var ikke hjemme, men det sier seg selv at dette kunne endt med drap. Vilks sover ikke lenger hjemme i sitt eget hus, og vi skjønner jo hvorfor.

Heldigvis ser det ut til at svenske myndigheter tar dette alvorlig. Säpo er inne i bildet, og politiet etterforsker saken som mordbrann. Dette skulle tilsi at saken blir prioritert, og jeg håper at de som utførte denne fredfulle handlingen blir tatt, straffet og sendt hjem til sine fredfylte land.

Dette er jo ikke første gang Vilks blir utsatt for slike fredelskere. I uken som gikk har han opplevd å bli angrepet på en forelesning og hjemmesiden hans har blitt hacket. Det er heller ikke så lenge siden en gruppe fredelskere ble arrestert for å ha planlagt å ta Vilks av dage.

Hvor blir protestene fra ‘de moderate muslimene’ av?

Les mer i Helsingborgs Dagblad eller på TV2nyhetene.no.

-ooOoo-

Kjære venner,

Tusen takk for invitasjonen.

Jeg kommer til Amerika med et oppdrag. Alt er ikke bra i den gamle verden. Det er en enorm fare truende og det er svært vanskelig å være optimistisk. Vi kan være i sluttfasen av islamiseringen av Europa.

Dette ikke bare er en klar og stående fare for fremtidens Europa selv, det er også en trussel mot Amerika og det er en trussel mot overlevelse i Vesten.

USA som den siste bastion for den vestlige sivilisasjon, står overfor et islamsk Europa.

Først vil jeg beskrive den grunnleggende situasjonen i Europa. Deretter vil jeg si noen ting om islam.

Det Europa du kjenner er i endring.

Du har sikkert sett landemerkene. Men i alle disse byene, noen ganger bare noen kvartaler unna dine reisemål, er det en annen verden. Det er en verden av parallelle samfunn skapt av muslimsk massemigrering.

Over hele Europa ser man en ny virkelighet, og problemet er økende: Vi har store muslimske nabolag der svært få av urbefolkningen bor eller beveger seg. Og hvis de flytter dit eller befinner seg der, kan det fort hende at de angrer på det. Dette gjelder for politiet også.

Det er en verden av skaut og burkaer, hvor kvinner går rundt i formløse telt, med barnevogner og en haug barn.

Deres ektemenn, eller slaveeiere om du foretrekker det, går tre skritt foran.

Vi har moskeer på mange gatehjørner. Butikkene har skrift du og jeg kan ikke lese. Du finner ingen felles økonomisk aktivitet. Dette er muslimske ghettoer kontrollert av religiøse fanatikere. Det er muslimske nabolag, og de vokser som mugg i hver by over hele Europa. De er byggeblokker for territoriell kontroll over stadig større deler av Europa, gate for gate, nabolag etter nabolag, by etter by.

Det er nå tusenvis av moskeer over hele Europa. Med større menigheter enn det er i kirker. Og i hver eneste europeiske byen er det planer om å bygge super-moskéer som vil overskygge enhver menighet i regionen. Åpenbart er signalet: Vi hersker her.

I mange europeiske byer er allerede en fjerdedel av befolkningen muslimer. Bare ta Amsterdam, Marseille og Malmø i Sverige. I mange byer er de fleste under 18 år muslimer. Paris er omgitt av en ring av muslimske nabolag. Mohammed er det mest populære navnet blant gutter i mange byer.

I noen barneskoler i Amsterdam kan bondegårder ikke lenger nevnes, fordi det ville også bety å nevne grisen, noe som ville være en fornærmelse mot muslimer.

Mange statlige skoler i Belgia og Danmark serverer kun halalmat til alle elever. I det en gang så tolerante Amsterdam blir homofile banket opp nesten utelukkende av muslimer. Ikke-muslimske kvinner hører rutinemessig tilrop som ‘hore, hore «. Parabolantennene er ikke stilt inn for å motta lokale TV-stasjoner, men på stasjoner i hjemlandet.

I Frankrike rådes lærere til å unngå forfattere som anses støtende for muslimer, inkludert Voltaire og Diderot, og det samme er i økende grad sant om Darwin. Historien om holocaust kan ikke lenger bli undervist i på grunn av muslimsk overfølsomhet.

I England er shariadomstoler offisielt en del av det britiske rettssystemet. Mange bydeler i Frankrike er forbudte områder for kvinner uten hijab. I forrige uke var en mann nesten døden nær etter å ha blitt banket opp av muslimer i Brussel, fordi han drakk i løpet av ramadan.

Jøder flykter fra Frankrike i hopetall. De er på rømmen fra den verste bølgen av antisemittisme siden andre verdenskrig. Fransk høres oftere og oftere på gatene i Tel Aviv og Netanya, Israel. Jeg kunne holde på i evigheter med historier som dette. Historier om islamisering.

Totalt femtifire millioner muslimer bor nå i Europa. San Diego University har  nylig beregnet at svimlende 25 prosent av befolkningen i Europa vil være muslimer bare 12 år fra nå. Bernhard Lewis har spådd et muslimsk flertall innen utgangen av dette århundret.

Nå er dette bare tall. Og tallene ville ikke være truende hvis de muslimske innvandrerne hadde et sterkt ønske om å integrere seg. Men det er få tegn til det. The Pew Research Center rapporterer at halvparten av franske muslimer ser sin lojalitet til islam som større enn sin lojalitet til Frankrike. En tredjedel av franske muslimer vil ikke protestere mot selvmordsangrep. Det britiske Centre for Social Cohesion rapporterte at en tredjedel av de britisk-muslimske elevene er for et verdensomspennende kalifat. Muslimer krever det de kaller «respekt». Og dette er altså måten vi gir dem respekt. Vi har muslimske offisielle statlige helligdager.

Den kristen-demokratiske justisministeren er villig til å akseptere sharia i Nederland hvis det blir en muslimsk majoritet. Vi har regjeringsmedlemmer med pass fra Marokko og Tyrkia.

Muslimske krav støttes av ulovligheter, alt fra småforbrytelser og tilfeldig vold, for eksempel mot ambulansearbeidere og bussjåfører, til småskala opptøyer. Paris har sett sitt opprør i lavinntektsgruppens forsteder. Jeg kaller gjerningsmennene «nybyggerne». Fordi det er hva de er. De kommer ikke til å integreres i våre samfunn, de kommer for å integrere våre samfunn i deres Dar-al-Islam. Derfor er de nybyggere.

Mye av denne gatevolden jeg nevnte er rettet utelukkende mot ikke-muslimer, og tvinger mange innfødte folk til å forlate sine nabolag, sine byer, sine land. Videre, muslimer er nå så mange at de ikke kan bli ignorert.

Den andre tingen du trenger å vite er betydningen av profeten Mohammed. Hans oppførsel er et eksempel for alle muslimer og kan ikke kritiseres. Nå, hvis Muhammed hadde vært en fredens mann, la oss si som Gandhi og Mor Theresa innpakket i en, ville det ikke være noe problem. Men Mohammed var en krigsherre, en massemorder, en pedofil og var gift flere ganger – samtidig. Islamsk tradisjon forteller oss hvordan han kjempet i kamper, hvordan han fikk sine fiender myrdet og selv drepte krigsfanger. Mohammed selv slaktet den jødiske stammen Banu Qurayza. Hvis det er bra for islam, er det godt. Hvis det er dårlig for islam, er det ille.

La ingen lure deg ved å si at islam er en religion. Joda, den har en gud, og det som følger av det, og 72 jomfruer. Men i sin essens er islam er en politisk ideologi. Det er et system som fastsetter detaljerte regler for samfunnet og livet til hver person. Islam ønsker å diktere alle aspekter av livet. Islam betyr «underkastelse». Islam er ikke forenlig med frihet og demokrati, fordi det det tilstreber er sharia. Hvis du vil sammenligne islam med noe, sammenlign det med kommunisme eller nasjonal-sosialismen, disse er alle totalitære ideologier.

Nå vet du hvorfor Winston Churchill kalte islam «det mest bakstreverske i verden», og hvorfor han sammenlignet Mein Kampf og Koranen. Det offentlige har helhjertet akseptert den palestinske fortellingen, og ser Israel som den aggressive. Jeg har bodd i Israel  og besøkt det dusinvis av ganger. Jeg støtter Israel. For det første, fordi det er det jødiske hjemlandet etter to tusen år i eksil til og med Auschwitz, for dey andre fordi det er et demokrati, og for det tredje fordi Israel er vår første forsvarslinje.

Dette lille landet ligger på feil side av jihad, islams frustrerende, territorielle forgård. Israel står fremst i frontlinjene mot jihad, som Kashmir, Kosovo, Filippinene, Sør-Thailand, Darfur i Sudan, Libanon og Aceh i Indonesia. Israel er bare i veien, på samme måte som Vest-Berlin var under den kalde krigen.

Krigen mot Israel er ikke en krig mot Israel. Det er en krig mot Vesten. Det er jihad. Israel er bare mottaker for slagene som er ment for oss alle. Hvis det ikke hadde vært noe Israel, ville den islamske imperialismen funnet andre arenaer å frigjøre sin energi og sitt ønske om erobring. Takket være israelske foreldre som sender barna sine til hæren og ligger våkne om natten, kan foreldre i Europa og Amerika kan sove godt og drømme, uvitende om farene som truer.

Mange i Europa argumenterer for å gi opp Israel for å gi etter for klagene fra våre muslimske minoriteter. Men om Israel ble, Gud forby, utslettet, ville det ikke gi noen trøst for Vesten. Det ville ikke bety at våre muslimske minoriteter plutselig ville endre sin atferd, og godta våre verdier. Tvert imot, ville slutten på Israel gi en enorm oppmuntring til kreftene i islam. De ville, og med rette, se bortfallet av Israel som bevis på at Vesten er svak, og dømt til undergang. Slutten på Israel vil ikke bety slutten på våre problemer med islam, men bare begynnelsen. Det ville bety starten på den siste kampen for verdensherredømme. Hvis de kan få Israel, kan de få alt. Såkalte journalister går frivillig med på stemple alle kritikere av islamisering som «høyreekstreme» eller «rasister». I hjemlandet mitt,  Nederland, ser 60 prosent av befolkningen på masseinnvandring av muslimer som den største av alle politiske feil siden andre verdenskrig. Like fullt mener 60 prosent at islam er den største trusselen. Det er en større fare enn terrorangrep, og scenariet med Amerika som siste mann stående er utbredt. Lysene kan gå ut i Europa raskere enn du kan forestille deg. Et islamsk Europa betyr et Europa uten frihet og demokrati, en økonomisk ødemark, en intellektuell mareritt, og et tap av militærmakt for Amerika – som deres allierte vil vi gjøres om til fiender, fiender med atomvåpen. Med et islamsk Europa, ville det være opp til Amerika alene å bevare arven fra Roma, Athen og Jerusalem…

Kjære venner, frihet er det mest dyrebare av alle gaver. Min generasjon har aldri måtte kjempe for denne friheten, det ble gitt til oss på et sølvfat av folk som kjempet for det med sitt liv. For alle i hele Europa minner amerikanske gravlunder oss om de unge guttene som aldri kom hjem, og hvis minne vi vil ivareta. Min generasjon eier ikke denne friheten, vi er bare dens oppsynsmenn. Vi kan bare overlate dette vanskelig vunnede friheten til Europas barn i samme stand som den ble tilbudt oss. Vi kan ikke inngå avtaler med mullaer og imamer. Fremtidige generasjoner vil aldri tilgi oss. Vi kan ikke sløse bort våre friheter. Vi har simpelthen ikke har rett til å gjøre det.

Vi må ta de nødvendige tiltak nå for å stoppe denne islamske dumhet fra å ødelegge den frie verden som vi kjenner.

Dette er et åpent brev til våre politikere og avisredaktører. Mange avisredaktører og de fleste partier har fått en kopi på e-post. Alle svar som eventuelt måtte dukke opp vil bli publisert her.

Siden 70-tallet har vi fått høre at ‘ikke-vestlige’ innvandrere beriker oss. Til å begynne med trodde vi på dere, og de ikke-vestlige innvandrerne var også ydmyke i forhold til vår kultur og våre verdier.

I løpet av de 35-40 årene som har gått har dette dog endret seg betraktelig. Vi har moralpoliti på Tøyen og Grønland i Oslo, vi har overfallsvoldtekter, vi har et utall statsstøttede innvandrerorganisasjoner, vi beskytter terrorister, vi har en haug med statsstøttede moskéer, vi har organisert skattejuks, vi har folkeeventyr som blir sensurert, vi har skoler der elevene knapt kan snakke norsk, vi har innvandrere som har en nettokostnad på nesten 8.000 kroner i året (mot snittet som gir en nettogevinst på 9.000 kroner), vi har terrortrusler, vi har asylsøkere som ‘mister passet sitt i flydoen’, vi har kvinner som tvinges til å gå i telt, vi har organisasjoner som radikaliserer unge muslimer, en voldsom økning i kriminalitet og et vell av andre, negative konsekvenser.

Vi er lei av å høre om det flotte, fargerike fellesskapet. Vi er lei av å høre om den herlige multikulturen. Vi er lei av å høre om den befriende berikelsen. Vi er lei av rosamalingen fra aviser og politikere.

Fargerikt fellesskap, multikulturalisme og berikelse er alt vi har hørt av de aller, aller fleste toneangivende politikere, og de samme tingene hører vi hele tiden også fra toneangivende aviser. Ballen har vært kastet over til oss ‘vanlige’ folk, og vi har måttet argumentere for vårt syn for relativt døve ører.

Nå kaster vi imidlertid ballen tilbake, og krever å få vite hva denne berikelsen består av. Dette er med andre ord en glimrende anledning til å fortelle oss det. Samtidig hadde det vært flott om dere kunne veie opp de negative konsekvensene jeg har nevnt her mot de forherligelsene dere vil komme med.

Svar kan legges inn som kommentarer til dette innlegget, eller sendes til bjorn [ætt] brumlefanten [dått] com.

To menn ble arrestert etter denne seansen som i mine øyne er beskrivende for den galskapen disse menneskene trekker med seg.

Jeg har diskutert islam mye, og argumentene til slike brødhoder som dette tar fort slutt. Da er det bare to argumenter igjen, og det er å beskylde meg for hat og for å ha et ønske om å ødelegge islam. Når man ser en slik film som dette, er det dog ikke så vanskelig å se hvem det er som hater hvem, og vi skjønner jo også at ødeleggelsesønsket er stort.

Legg også merke til hvor mange som sto imot denne ‘terroren’. Ingen muslimer reagerer eller gjør noe for å hjelpe til. I stedet står de heller og skriker at Allah er god, mens de kaster gjenstander opp mot podiet. Ingen andre enn politiet forsøker å stoppe galskapen. Andre muslimer i salen gjør ingenting annet enn å hause opp stemningen.

Dette er altså den virkeligheten som våre folkevalgte mener er så flott for oss. Vi blir altså beriket av slik terror. Forstå det den som kan.

OPPDATERING: Vilks’ nettsted har blitt hacket.

Innledning

Jeg klager mye. For mange klager jeg nok alt for mye. På mange måter kan jeg skjønne hvorfor folk mener det. Det kommer rapporter etter rapporter som forteller at Norge er et av de beste landene å bo i, ja kanskje til og med det aller beste.

Og, jeg må jo innrømme at jeg ikke har det vondt her. Mormor fikk plass på gamlehjemmet. Moder’n har fått en haug med hjerteoperasjoner, og er i live i dag, takket være helsevesenet. Selv får jeg sykepenger når jeg er syk, og pensjon når jeg blir gammel. Barna mine har fått eller får utdannelse. Politi og rettsvesen etterforsker og straffer om jeg blir utsatt for noe kriminelt.

Så? Hva har jeg egentlig å klage på? Det kan jo ikke være mye, med tanke på alt det flotte jeg nevnte over?

I korte trekk kan vi summere mine klager opp i det faktum at mormor ikke fikk plass på gamlehjemmet før moder’n nærmest kollapset av slitet med å ta seg av henne. Det var ikke plass. Moder’n måtte til slutt bare reise. Da var det plutselig ledig plass. Moder’ns første operasjon ble ikke utført før det var nær sagt for sent. Hun måtte bli døden nær før noen anså det som viktig å holde liv i en mor som var enslig forsørger for to. Jeg får sykepenger når jeg er syk, men må være syk i over et år før jeg får behandling. Barna mine har lært mindre på skolen enn det jeg gjorde, men skolen koster likevel mer. Politiet etterforsker snart bare bankran og drap. Staten vedlikeholder ikke veier og annen infrastruktur.

En artig historie om ressurser og politi. Vet ikke om den er sann, men uansett er den veldig beskrivende:

En kar våkner en natt og hører noen romstere i garasjen. Han ringer selvfølgelig til politiet. Der får han beskjed om at det er for lite ressurser, og å la kjeltringene holde på, og heller komme ned på stasjonen neste virkedag for å anmelde det.

Noen minutter senere ringer mannen tilbake til politiet, lett indignert.

- Nå kan dere komme og hente likene…

Det tar ikke mer enn noen få minutter, så kryr det av politibiler og ambulanser. I lufta summer det et helikopter. I garasjen sitter to kjeltringer og skrur av deler på mannens bil. Politiet er riktignok lettet over at det ikke har foragått noen drap, men er selvfølgelig forbannet på mannen.

- Jeg syntes du sa du hadde drept dem!

Mannen svarer kaldt og rolig:

- Jeg syntes dere sa dere ikke hadde ressurser…

Dette er kun få ting i dette herlige landet, som ser så flott ut fra utsiden. Problemene er dog så mange at jeg på sett og vis ikke en gang har begynt.

Velferdsstaten

Mange mener nok jeg er gal som er medlem i Det Liberale Folkepartiet. DLF mener at velferdsstaten må bort. Som de fleste andre er jeg ikke helt enig med partiet jeg er medlem i. Jeg kan på sett og vis like tanken på en stat som er bygget opp med noen grunnleggende velferdsordninger. Grunnen til at jeg er medlem i DLF er at jeg mener vi trenger en voldsom liberalisering av samfunnet, og det finner jeg ikke i noen av partiene på Stortinget.

Jeg vil gjerne at barnebarna mine skal få sin utdannelse. Jeg vil gjerne at barna mine skal få sykepenger. Jeg vil gjerne at jeg skal få en operasjon når jeg trenger det. Jeg tar gjerne en betryggende pensjon når jeg blir gammel. Jeg håper også at mamma får plass på gamlehjemmet når det blir behov for det. Jeg vil gjerne at vi alle sammen skal ha veier å kjøre på og frisk vann i springen.

Det er dog et enormt problem med velferdsstaten. Den er rett og slett selvutslettende. Stadig flere ordninger for stadig flere mennesker og grupper, og selvfølgelig kreves det mer og mer.

Noe skal betale for dette. Derfor blir skattetrykket høyere og høyere. Arbeidsgiveren betaler avgift på vårt utførte arbeid. Vi betaler skatt av de pengene vi tjener. Vi betaler nye avgifter når vi bruker pengene. Vi betaler skatt på nytt hvis vi sparer dem i banken eller investerer dem i noe. Og, er det noe til overs når vi dør, så må vi jammen i meg betale ytterligere skatt for å gi dem til våre etterkommere.

Dette må vi altså gjøre til tross for at pengene strømmer inn fra Nordsjøen, og til tross for at vi har nærmere 3.000 milliarder i oppsparte midler.

Når du tror du har betalt nok skatt for å dekke alle disse utgiftene velferdssamfunnet har pådratt seg, så oppdager du at det ikke holder. Dette merker du på to måter. Først ved at kvaliteten på absolutt alt synker, så ved at du faktisk må betale for de tjenestene som i vårt velferdssamfunn er ‘gratis’.

Tror du skatten og oljen holder til å betale for legetimen din? Neida. Et legebesøk på 6 minutter koster deg 170 kroner. Tror du at skatten og oljen holder til at staten kan bygge veier og holde infrastrukturen oppdatert? Neida. Du må betale bompenger for å kjøre på ordentlige veier. Tror du skatten og oljen holder til at du får hjelp av politiet når du ringer fordi du hører uvedkommende romstere i leiligheten din på natterstid? Nei, er du gal? Skal du ha den type hjelp må du gå til private vaktselskaper og betale for det selv.

Propagandaministeriet

Nordmenn har de siste 20 årene fått et slags informasjonssjokk. Fra å være et land med en TV-kanal som sluttet sine sendinger kl. 22:30 om kvelden og som silte sin informasjon så godt at de ble kalt Arbeiderpartiets Rikskringkasting (ARK) i stedet for Norsk Rikskringkasting, har vi i dag et vell av TV-kanaler og vi kan se på TV døgnet rundt. Vi har fått internett og kan lese nyheter og artikler fra hele verden. Man skulle i alle fall tro at vi fikk informasjon nok til å reflektere litt over ting.

Hvem er det som formidler den informasjonen vi tar til oss? Det er det som er vikitg å tenke på, ikke hvor stor mulighet til å innhente informasjon. I dag er det fremdeles NRK som har den største tilliten av nyhetsformidlerne. TV2 kommer et stykke bak. I tillegg har vi aviser som Aftenposten, Dagsavisen, VG og Dagbladet.

Virkelighetsformidlerne i NRK er i stor grad gamle AKP-ml’ere. A-pressen eier TV2. Til og med i Høyreavisen Aftenposten er det nå en redaktør med bakgrunn i AKP-ml. Dagbladet har hatt sin(e) AKP-ml-redaktører. A-pressens ‘hovedavis’ Dagsavisen, har en gammel Ap-mann som redaktør. Avisen lever i beste velgående, og får noe sånt som 400.000 per ansatt i statsstøtte. 40 millioner kroner går med til å opprettholde en avis som ingen vil ha, bare fordi man har et så brennende stort ønske om å spre den riktige informasjonen.

NA24 hadde et oppslag om journalisters politiske ståsted her for noen dager siden. Dette viser at de rødgrønne hadde fått omtrent ¾ av stemmene om journalistene hadde bestemt. Høyresiden ville mer eller mindre blitt borte. Høyre ville fått 26 representanter og Frp ingen. SV ville fått 39 representanter og galematiaset Rødt hadde fått 9 representanter. Undersøkelsen som viser detter er foretatt av Frank Aarebrot sammen med Respons.

Propagandaen vi blir utsatt for starter dog lenge før vi begynner å se på TV-nyheter eller lese aviser. Det er ikke mange dagene siden vi så oppslag i avisene om venstrevridde skolebøker. Fra barnehagen av lærer vi hva som er politisk riktig. Andre ting er uvesentlige. Hvem er det som blir barnehagetanter og skolelærere? I stor grad er det rimelig venstrevridde raddiser som mener de predikerer den ene og sanne lære.

Dette vil si at vi helt fra barnsben av blir opplært til å akseptere samfunnet vi bor i og til å ikke klage over alt det flotte vi får ‘helt gratis’.

I tillegg til at mediene kommer med ‘den rette lære’ holder de jo også tilbake informasjon. Ikke bare mediene, men også Storting og regjering. Ved valget i 2009 forelå det en rapport fra Riksrevisjonen om Norges tilstand. Rapporten var knusende i sin dom. Fikk vi se den før valget? Neida. Slike rapporter er det nemlig bestemt at vi ikke skal få dersom det er et nært forestående valg. Vi skal altså følge den rette læren og stemme på de riktige partiene, og selvfølgelig gjøre dette uten å mukke, selv når vi vet at de hemmeligholder negative rapporter. Og, som vi alle så i 2009, så virker det.

Hvor ofte finner du artikler i avisene eller ser innslag i TV om innvandringsproblemene? Joda, de viser av og til litt, men står dekningen i forhold til de reelle hendelsene? Hvor er rapporteringen fra Rosengård i Malmö? Fra Nørrebro i København.Man skal ikke leve i virkeligheten, men i de rødes fantasiverden.

Et eksempel på dette er Jens Brun Pedersen. Han er en fremtredende person fra Human-Etisk Forbund, som har vært deltaker i forumet Verdidebatt.no, et nettsted drevet av Vårt Land.

Her om dagen kom det et illsint innlegg fra Brun Pedersen på forumet. Det har nemlig kommet frem at det er forskjell på rasers intelligens. Dette er dokumenterbart, og Brun Pedersen aksepterer dette, men er ikke villig til å diskutere det. Han har trukket seg fra all diskusjon på Verdidebatt.no og krever til alt overmål at de sletter alle hans tidligere innlegg. Man vil liksom ikke forholde seg til virkeligheten, men ønsker å fortsette i en naiv verden.

Vi kan jo også se litt på ‘Hjernevask’, programserien til Harald Eia. De som så disse programmene må være enig med meg i at norske kjønnsforskere forsker mer på hvordan de kan tilpasse likestillingen inn i politikken enn på reelle kjønnsforskjeller. Forskningen deres ble i stor grad sablet ned at alt fra logisk tankegang til internasjonale, anerkjente forskere som mente det stikk motsatte av våre ‘samfunnstilpassere’.

Her om dagen kunne vil lese i Klassekampen (!) om Mari Morken som ikke orket å gå på skolen i Groruddalen lenger, fordi hun ble mobbet. Mobbet fordi hun var lys i huden og hadde lyst hår. For alt for mange av våre nye landsmenn er nemlig slikt ensbetydende med å være alt fra lett på tråden til å være en hore. Mari byttet til en vestkantskole. På vestkanten er de nemlig fritatt for våre nye landsmenn, og Mari kunne igjen konsentrere seg om skolearbeidet.

Vår kunnskapsminister er mot privatskoler, og vil helst legge ned alle som en. Man skal gå i hennes middelmådighetsskole, som hun er mer eller mindre helt åpenbar om. Likevel overkjører hun Oslo kommunes nei til en islamsk skole i Oslo. Derfor vil skolen, som hun stolt kan fortelle skal hete ‘Fredsskolen’, holde sitt første skoleår fra høsten. Islam betyr nemlig ‘fred’ for de rødgrønne. For alle oss andre som gidder å røre en finger for å komme i kontakt med virkeligheten, betyr islam ‘underkastelse’ og ikke fred. Å blande islam og fred er en stor skam. Det kan vi se litt på i neste avsnitt.

Islam og de røde

Helt siden begynnelsen på 70-tallet har vi hørt hvordan vi blir beriket av våre ikke-vestlige, nye landsmenn. De kommer med arbeidskraft, ny kultur og mye annet godt, og vil berike vårt samfunn. Vi skulle alle få det så flott i vårt fargerike og multikulturelle Norge. Og som gode nordmenn skal vi selvfølgelig hjelpe flyktninger.

Nå er det 2010 og vi hører de samme ordene enda. Fargerikdom. Mulitkulturalisme. Berikelse. Arbeidskraft. Fred. Flyktninger.

Har vi blitt beriket av fargene og multikulturen? Jeg vil ikke si det. Ser vi bort fra at vi har fått kebab og restauranter av alle nasjonaliteter også i Norge, så er berikelsen liten. Den andre siden ses ikke så ofte på. Det står ett og annet innslag om asylsøkere som selger hasj under en bro i Oslo, men det store bildet gis aldri. Det bildet som viser undertrykkelse av kvinner og barn, overfallsvoldtekter, narkosalg og narkosmugling, voldsepisoder, organisert kriminalitet osv., altså de samlede negative sidene ser vi aldri oppslått over en forside på en avis eller hører noen politikere (med makt) snakke om.

Vi hører bare om hvor flott det er fordi vi trenger innvandrere som arbeidskraft. Arbeidsinnvandring ser vi hver dag. Får du servert en øl eller en middag ute, er sannsynligheten gedigen for at du får det servert av en svenske. Bygger du hus kan du være sikker på at polakker er involvert. Men, hva med disse ikke-vestlige, altså i stor grad da muslimer?

Jeg tror jeg er nærmere sannheten i mine innlegg Den islamske trussel (del 2, del 3,) Eurabia, Det Muslimske Brorskap og The Project (del 2) enn de røde er når de forherliger både ikke-vestlig innvandring og islam så til de grader som de gjør.

Den norske befolkningen har et nettobidrag (altså skatt og avgifter betalt minus utgiftene ved å ha deg i sving) på 8.956 kroner. Ser man på innvandrerbefolkningen generelt er nettobidraget 2.633 kroner. Ikke-vestlige innvandrere har et nettobidrag på -7.679 kroner. Ikke-vestlige innvandrere betaler 52% mindre i skatt enn personer med norsk bakgrunn.

Tar man i betraktning at de ikke-vestlige trekker snittet ned, kan vi mest sannsynlig regne med at hver innvandrer som kommer, stryker en ‘nordmanns’ økonomiske verdi ut. Legger man i tillegg ved en del utgifter forbundet med ikke-vestlig innvandring på nettopp de ikke-vestlige innvandrerne, får man helt ufattelige tall. Innvandringsprosjekter får over 9 milliarder kroner hvert år over statsbudsjettet. Nesten like mye som politi og mer enn NAV!

Det vi gjør er altså å betale for å få islams intoleranse, flere voldtekter, mer kriminalitet osv, og så få vi hele tiden høre at dette er flott for oss.

Når det gjelder arbeidskraft faller dog argumentet egentlig på seg selv. Arbeidskraften vi trenger i årene fremover har vi og myndighetene visst om i lang tid. Da tilrettelegger man for flere barn, så enkelt er det. Da hadde vi hatt drosjesjåfører og vaskehjelp uten ‘å måtte’ importere det.

Tilbake til velferdssamfunnet

I Norge er det cirka 20.000 somaliere. Disse somalierne har rundt 85 interesseorganisasjoner. Alle disse får statsstøtte. Pakistanere har sine egne organisasjoner, og vi kan bare fortsette hele runden. Alle får litt. I Oslo er det et sted mellom 40 og 50 moskéer. De fleste, om ikke alle, får statsstøtte.

Med nærmere 20.000 ikke-vestlige innvandrere hvert år, er det ikke vanskelig å se hvilken vei dette går.

Jeg trekker frem dette med innvandrere spesielt fordi jeg mener det har blitt slik at den norske stat, altså vårt forsikringsselskap betaler ut erstatning til de som ikke har betalt premie på bekostning av gamle kunder med en plettfri betalingshistorie.

Det går omkring 25 milliarder i året til uhjelp, direkte og indirekte. Dette til tross for at flere og flere, selv i ulandene, mener at det ikke hjelper, snarere tvert i mot.

Utgiftene til å drive det norske helsevesenet økte fra 50 milliarder i 2002 til 107 milliarder i 2009. Likevel står over 200.000 nordmenn i helsekø, og belaster samfunnet med sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Politiet trenger stadig mer penger for å handskes med økt kriminalitet, ha tid og ressurser til å plage narkomane og selvfølgelig jakte på de styggeste trollene av dem alle, nemlig horekundene. Etterhvert som vi forbyr mer og mer og lager flere og flere regler, må vi ha flere og flere og mer og mer for å overholde reglene. Stat og kommune blir dermed stadig større arbeidsgivere, og får dermed høyere utgifter.

Det er snart ikke mer å ta av. De kan ikke skatte oss over 100%. De kan ikke få solgt mer olje. Det pumpes for fulle mugger allerede. Det tas allerede ut nærmere 100% av overskuddet i statlig eide bedrifter.

Når Jens ser den ene veien har vi råd til alt. Etter dette famøse utspillet av forskeren ved NTNU har det fremkommet at noen kommuner går så langt som å legge gratis førerkort inn i innvandringspakka si. Broer og tunneller i halvveis folketomme øyområder på Vestlandet er helt greit. Vi har råd til opera.

Man sparer ikke inn på fjollete ordninger. Neida, skal det spares, så er det i de grunnleggende ordningene. Skolen er reformert til det dårligere. Helsevesenet er reformert til det rotete. Sykeordningen er reformert uten noen stor reform, bare administrasjonskostnader. NAV er reformert og virker knapt lenger. Politiet har ikke ressurser.

Det som skjer er i praksis at vi bruker opp pengene våre på ordninger vi ikke vil ha, ikke trenger og som langt fra er i det store fellesskapets interesse. Og for å få råd til alt dette, må vi skrenke inn i de ordningene vi vil ha, trenger og som er i fellesskapets interesse.

Til helvete på første klasse

Historisk sett har alle land/sivilisasjoner gått dukken etter et økonomisk evetyr grunnlagt i begrensede naturressurser. Jeg er ikke av dem som tror det er noen nærstående oljekrise, det er nok mye igjen. Likevel vil det gå tomt en dag. Da forsvinner 20-30% av Norges inntekter.

Det er jo nettopp det vi har oljefondet til, sier du sikkert nå. Vi har sett hvor mye Kristin Halvorsen måtte hente ut av det for å få årets budsjett i boks. Det var så mye at hun måtte bytte stol for å slippe unna ansvaret. Vi har også sett hvor fort dette fondet kan krympe i verdi under finanskrisen. Nå har Hellas klappet sammen, og mange snakker om Spania og Portugal som neste land ut i et finansielt helvete.

Det er ingen grunn til at ikke det samme skal skje med oss. Med litt mer penger vil det bare være snakk om å holde ut litt lenger. Det går til helvete på første klasse. Når jeg klager i denne bloggen, klager jeg ikke på klassen, men på det faktum at det går til helvete. For meg er det nemlig liten trøst at jeg kan ha det bra på veien dit.

Men, hva kan en liten brumlefant gjøre mot raddisene som har gjennomsyret alt fra skoleverk og informasjonskanaler til maktposisjoner?

Ingenting. I alle fall ikke stort mer enn å skrive en samfunnskritisk blogg med et håp om at noen er enig med meg. Kanskje kan vi en dag bli så mange at vi kan oppleve et samfunn som forholder seg til virkeligheten og ikke til en oppkonstruert lykkedam av snillisme, ignoranse, naivitet, og gule, kvekkende plastender.

Kan det snus?

Jada. Men det må noe i nærheten av en revolusjon til. Folk må rett og slett våkne av den behagelige dvalen som dette velferdssamfunnet har skapt og skjønne hva som har skjedd og hva som kommer til å skje.

Vi har, som folk, blitt et slags fuglerede fullt av fugleunger som sitter med nebbet i været, og er fornøyd fordi det kommer mat. Vi lar verden utenfor passere, vel vitende om at vi har folk som ordner opp for oss. Da er det ikke så nøye om de lyver og holder oss for narr.

En endring av dette systemet får man ikke til ved valg. Om så Frp hadde fått over 50% av stemmene ved neste stortingsvalg, og de hadde fått føre sin ‘høyreekstremistiske’ politikk ville ikke dette løst seg. Dette krever en endring i holdning og oppfatning i folket, og ikke minst evne og vilje til å si fra. Vi har over år blitt fritatt for ansvar for vår egen livssituasjon. Vi har mistet troen på vår egen innvirkningskraft. De som har forsøkt å gjøre noe, har fort skjønt at det har vært lurest å stille seg pent inn i rekken igjen.

Jeg sitter ikke med fasiten. Det eneste jeg vet er at vi hadde hatt et bedre samfunn om vi hadde kvittet oss med uærlige og urettferdige politikere og sett litt mindre på hva som er bra for de få, og heller konsentrert oss om hva som er bra for de fleste. Jeg vil heller ha det litt dårligere og unngå konkursen, enn å sitte med nesa i sky på veien ned.

-ooOoo-

Jeg overvar lanseringen av Ole Jørgens bok på Litteraturhuset nå i kveld. Litt av en forestilling, med Thomas «Hyler’n» Eriksen som hovedperson. Professoren anså boken for å være en mellomting av en mellomfagsoppgave og en samlig sinte leserbrev, og angrep forlagsdirektøren for ikke å ha grepet inn.

Ubeskjedent må jeg innrømme at jeg satte både professoren og forstander Basim Ghozlan rimelig godt på plass, da ingen av dem ville/kunne besvare åpenbare spørsmål om integreringens vellykkethet. Thomas Hylland Eriksen kunne fortelle at Norge, verdens beste land, ikke hadde hatt raseopptøyer. Ikke ulikt Lars Gules oppfatning inntil jeg nevnte Oslointifadaen i januar 2008.

Thomas Hylland Eriksen var svært så pratsom på høyt volum, for liksom å understreke sin ubestridte autoritet. Han kritiserte jødene i USA for deres rasistiske holdninger mot de sorte, men burde i sine egne øyne tenke mer på sin egen rase. Derefter trakk ha frem tutsiene som hadde reddet hutuene eller omvendt. (Det gikk litt for fort for en gammel handelsreisende). Forstanderen var mest opptatt av hvorfor nordmenn skulle kunne nekte innvandrere adgang til Norge når palestinerne ikke kunne nekte jøder fra hele verden å flytte til Israel.

Relevant?

Jeg spurte professoren om han anså jøder for å tilhøre en egen rase. «Noen anser det», svarte han. «Gjelder det samme for tutsier og hutuer?», spurte jeg. «Noen mener det». «Har professoren noen oppfatning om at østfoldinger og vestfoldinger er to forskjellige raser?» Da ble det stille.

Thomas Hylland Eriksen og forstanderen fremstod som «lettvektere» som ikke er vant til motstand fra folk med kunnskaper.

Jeg mottok stående applaus fra de fremmøtte. Jeg stod, mens de klappet.